Mer internasjonal handel betyr at enda flere kan bringes ut av fattigdom. Det er den aller viktigste gevinsten av en global handelsavtale.

Natt til lørdag norsk tid ble de 159 medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) enige om en begrenset global handelsavtale. Avtalen ble inngått ved ministerkonferansen på Bali i Indonesia. Det internasjonale handelssamarbeidet har vært truet helt siden 2001, da medlemslandene i WTO kjørte seg fast, og siden ikke har greid å enes om felles kjøreregler. Nå er igjen dialogen om en bred, global handelsavtale tilbake på sporet.

Avtalen er ufullstendig. Blant annet ble det viktige spørsmålet om landbrukssubsidier utsatt. Avtalen fra Bali er likevel et gjennombrudd for å kunne få på plass en større handelsavtale, som blant annet inkluderer mat og industrivarer.

Kritikere peker på at det er de rike landene og de multinasjonale selskapene som vil tjene på lavere og færre tollmurer. De glemmer gjerne å peke på at liberaliseringer og forenklinger i handelen også gir svært store fordeler for de fattigste landene. Alle tjener på økt handel mellom land og verdensdeler. Det aller største løftet mot fattigdom fra de siste tiårene er et kraftfullt eksempel på hvor viktig handelen er: Kina hadde ikke greid å løfte flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom uten teknologi og etterspørsel fra den vestlige verden. Begge parter har tjent på denne arbeidsdelingen og kompaniskapet.

Den teknologiske utviklingen har ført til at vareproduksjon er blitt mer og mer avhengig av globale verdikjeder, der komponenter lages i flere land, før det blir et ferdig produkt. En fersk rapport fra WTO og OECD viser ikke overraskende at de utviklingslandene som vokser raskest i globale verdikjeder, har høyere økonomisk vekst enn andre land. Virksomheter i utviklingsland kan på denne måten være leverandører til avanserte og kostbare produkter, selv om de bare kan bidra innenfor avgrensede deler av verdikjeden.

Opp gjennom historien har handelen alltid økt i takt med den teknologiske utviklingen. Dette vil fortsette, og heller forsterkes enn svekkes.

I motsetning til inntrykket som er skapt i den hjemlige debatten, er verdenshandelen spørsmål om mer enn toll på ost og hortensia.