Jeg har inntrykk av at helsesøster er den siste person ungdom i Trondheim henvender seg til, skriver Eskil Indrestrand i dette debattinnlegget.
Elevene som starter på videregående til høsten møter på et skolehelsetjenestetilbud som er ulikt fra skole til skole.
Tiller vgs. er en av de 1,4 prosent skolene i Norge som har helsesøster til stede hver dag, mens de på Katedralskolen ikke har det samme tilbudet. Hvorfor er det sånn?
Depresjon og ensomhet
I dag har hver tiende ungdomsskoleelev i Trondheim en utfordring med depresjon, hver femte elev er ensom, unge mobbes som aldri før på internett.
Annenhver ungdomsskoleelev du går forbi i Trondheim er misfornøyd med utseende sitt.
Disse statistikkene er i økning, og jeg ønsker ikke lenger å være likegyldig til dem.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: 58 kg og altfor tjukk
Obligatorisk samtale
Jeg mener at alle ungdommer i Trondheim skal ha en relasjon til helsesøsteren sin.
Alle ungdoms- og videregående skole-elever skal hvert skolesemester innom helsesøster for en samtale.
Samtalen skal være med på å senke terskelen for eventuelt flere besøk, øke kjennskapen til helsesøster og helsesøstertjenesten og være med på å iverksette et tidlig arbeid hvis eleven har utfordringer.
Samtalen skal blant annet gå ut på temaene stress, søvn og trivsel.
LES OGSÅ (PLUSS): - Lytt til de tause barna
Beste måte for å nå alle
Intensjonen er ikke å tvinge alle til å dra til helsesøster, men å la alle barn og unge bli kjent med tilbudet.
Det er ikke gunstig at medelever og venner er de eneste man rådfører seg med i en vanskelig situasjon.
En samtale med hver eneste elev er den beste måten helsesøster kan nå alle elever med deres utfordringer.
Spørreskjemaer gjør ikke elevens eventuelt ergerlige situasjon bedre.
Hvor mange ønsker å snakke om utfordringer til en person man ikke kjenner? Ungdommen må faktisk ha en kjennskap og relasjon til den de skal snakke om utfordringer til.
LES OGSÅ KOMMENTAREN (PLUSS): Frykten for ungdommen
Vet ikke hvor helsesøster er
Jeg har inntrykk av at Trondheims ungdom bruker helsesøster som siste person man henvender seg til.
Med dette tiltaket har jeg tro på at helsesøster skal bli en naturlig første person å kontakte.
Flere jeg har snakket med, forteller at de ikke har sett helsesøster på to år og noen andre forteller at de ikke vet hvor kontoret er engang.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: «Vi har nok å gjøre, faktisk har vi altfor mye, for vi skal jo være så perfekte hele tiden»
Senk terskelen
Det er derfor også fordelaktig at hvert helsesøsterkontor plasseres i lærergangen.
Det vil være et tiltak som vil senke terskelen for besøk til helsesøsteren.
Vi som er barn og unge bygger livene våre på verdier og erfaringer fra ungdomstiden.
Derfor er det viktig at vi har en trygg fagperson som vi kan ha en god relasjon til. Det er ikke alle som ønsker å snakke med foreldrene sine.
Vi fortjener mer
Denne løsningen er også samfunnsøkonomisk gunstig for Trondheim kommune.
Hvis utfordringene konfronteres sent, vil det ikke koste mer når utfordringen har blitt større?
Dette forutsetter at Trondheim kommune tildeler mer penger til helsesøstertjenesten.
Å ha som mål om å ha 800 elever per årsverk i videregående og 500 elever per årsverk på ungdomsskole er ikke nok.
Vi fortjener mer!
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
Hør våre kommentatorer på podkast:
Hat, kjærlighet, fotball og trønderfest
