Debatt

«Jeg er 20 år nå, og jeg har kastet all sminken min»

«I en periode skrev jeg ned alt jeg skulle bruke hver dag, og jeg satte av ekstra tid om morgenen til å sminke meg. Det var på den tiden jeg var mest ulykkelig» skriver Synne Morset.

«Noen ganger må man bare gå mot strømmen, spesielt når strømmen er på villspor» skriver Synne Morset. 

Saken oppdateres.

I de eldre dager, spurte jeg: «Mammaaa, kan jeg få bruke sminke?».

Mamma ble fortumlet. Jeg var ni år. På den tiden var lipgloss nok. Jeg følte meg pyntet, fin, tøff og som en superstjerne!

I fjortisalderen brukte jeg noen ganger ingenting, andre ganger veldig mye.

I en periode skrev jeg ned alt jeg skulle bruke hver dag, og jeg satte av ekstra tid om morgenen til å sminke meg.

Det var på den tiden jeg var mest ulykkelig.

LES OGSÅ (PLUSS): Noora i Skam lyktes bedre enn Ibsens Nora

Mot strømmen

Jeg er 20 år nå, og jeg kastet bort all sminken min (bortsett fra neglelakk) for to måneder siden!

Noen ganger må man bare gå mot strømmen, spesielt når strømmen er på villspor. Men – det er ikke sminke i seg selv som er problemet! (I hvert fall ikke DET problemet, dyretesting er en annen sak ...)

Det blir et problem når du sminker deg hver morgenen fordi du aldri kunne gått uten. Du ser deg selv i speilet og tenker «fy faen jeg er stygg» når du er helt naturlig, og du begynner å sove med sminke for å slippe alt arbeidet om morgenen.

Når du er så ute av kontakt med deg selv at du er ulykkelig som naturlig, og like ulykkelig når du ser deg i speilet med sminke på – DA begynner det å bli et problem.

LES OGSÅ: «Foreldre, lærere og voksne blir overrasket over hvor mye press det er på ungdom for å sende nakenbilder. For meg er det sjokkerende at de ikke vet det»

Hvorfor er vi så stive?

Jeg spør meg selv: Hvorfor er vi nordmenn så stive?! Vi går som noen barbiedukker, for god til å se på hverandre. Vi prøver å se opptatt ut med våre mobiler, og vi gir fremmede dømmende blikk. Selv når vi smiler er det falskt. Hva har skjedd?

Jeg vet historie er kjedelig, men ikke glem hvem vi brukte å være. Før vår generasjon ble født. Før vi fant olja i 1969, da vi levde av jorda og var omringet av familie og venner. Da flybilletter til Roma ikke fantes! Det er den tida vi må huske, for da – hvertfall ut i fra det jeg har hørt – var vi nordmenn glade.

Over til nåtiden! Jeg vil at du skal følge hjertet. Gå din egen vei. Gjør det du føler blir rett.

LES OGSÅ: 58 kg og altfor tjukk

Hvem var du før sminken?

Ikke følg dine venners hjerter, eller gå den veien foreldrene dine vil at du skal gå.

Det er det ENKLESTE du kan gjøre, men det har de mest DYREBARE konsekvensene. Du gir bort din egen lykke, for å oppfylle andres behov.

Poenget mitt er at det er greit å vite at du tar et valg hver morgen når du tar fram sminkemappa, og det valget tar du selv.

Gjør det du blir glad av, ikke gjør det fordi du føler du må.

Hvordan ville du følt deg om du gikk en HEL dag uten sminke?

Om det er utenkelig for deg nå, er det verdt å tenke over hvem du var før du begynte med sminke.

(Innlegget er tidligere publisert på bloggen «Journey Of Freedom».)

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Hør våre kommentatorer på podkast:


På forsiden nå