Debatt

«Jeg startet på Tiller videregående og var overmannet av nervøsitet»

«For meg var det en stor utfordring å tilpasse meg videregående skole» skriver Leon Bafondoko i dette debattinnlegget.

Elevmentor: Leon Bafondoko vil hjelpe medelever med å finne seg til rette i skolen.   Foto: Privat

Saken oppdateres.

Nå går startskuddet for et nytt skoleår. I år er det ungdommene født rundt tusenårsskiftet som skal begynne på videregående skole. Det er mange ungdommer som har sommerfugler i magen og noen gruer seg til skolestart.

Jeg husker selv da jeg skulle begynne på videregående skole i 2014. Jeg hadde også sommerfugler i magen, følelser av nervøs spenning, forventninger, men også angst. Sommerfuglene kommer når vi er i en litt ubehagelig situasjon, der vi opplever å bli sett av andre, vurdert, målt, veid og vraket.

Jeg startet på Tiller VGS og var overmannet av nervøsitet. Jeg skulle begynne på en ny skole, der jeg ikke kjente noen, – nye bøker, ny lærer, ny klasse, bare nye fjes. For meg var denne overgangen veldig stor. Det var mye å ta innover seg, og det var en utfordring å finne seg selv i et nytt skolemiljø.

Les også denne kommentaren: Altfor mange studenter er ensomme

Stor utfordring

For meg var det en stor utfordring å tilpasse meg videregående skole. Både sosialt og faglig. Overgangen kom brått og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til det. Alt ble litt vanskeligere enn alle mine tidligere skoleår fra grunnskolen.

I år skal jeg starte på mitt tredje år på videregående. Jeg blir en av de eldste elevene. Jeg gruer meg ikke til skolestart og har ikke sommerfugler i magen. Tvert imot så ser jeg fram til å komme tilbake igjen til skolen etter nesten to måneder med ferie.

Jeg er en av de heldige elevene som sakte, men sikkert klarte å etablere meg på skolen. Både faglig og sosialt. Jeg trives, har mange venner og har et godt læringsutbytte. Den største faktoren til at jeg har et godt læringsutbytte og enda ikke har droppet ut av VGS, er at jeg er i et klasserom der vi fokuserer på et godt skolemiljø. Slik er det ikke for alle elever uavhengig av hvilket trinn du skal starte i til høsten.

Få med deg denne gladhistorien: Det gjør meg utrolig glad å se hvor godt gutten jeg møtte ved treningsfeltet på Lade har lyktes

Mobbes hver uke

Mer enn 20.000 barn utsettes for mobbing hver eneste uke, og mer enn 40.000 opplever mobbing flere ganger i måneden. Vi vet at mange som blir utsatt for mobbing må slite med psykiske lidelser livet ut.

Skolen svikter hvert år 15.000 ungdommer som faller ut av skolen uten å ha fullført videregående opplæring.

Av et årskull på omkring 60.000, vil 15.000 møte utfordringer i voksenlivet fordi de ikke har fullført videregående skole. Det er et samfunnsproblem når statistikken er tydelig på at en av fire ikke lykkes på videregående.

Les også debattinnlegget: Snakk om sex og samtykke

Sliter psykisk

For at vi skal få ned frafallet og antallet elever som sliter psykisk, er det nødvendig å satse på helsefremmende tiltak på skolen. Vi må skape gode overganger til neste trinn i opplæringa, få ned elevfravær, og ansvarliggjøre elever i arbeidet med å skape et godt skolemiljø.

Jeg har valgt å bruke mitt siste år på videregående på å være elevmentor gjennom Kunnskapsdepartementet og Helsedirektoratet sitt prosjekt «Drømmeskolen.» Som elevmentor sammen med 15 andre elever fra VG2 og VG3, skal vi bidra med å gjøre overgangen for elevene som starter VG1 lettere.

Jeg skal følge opp en klasse gjennom et helt skoleår helt fra dag en på skolen.

 Jeg skal bidra med å skape et godt skolemiljø ved at mine medelever føler seg ivaretatt når de er på skolen. Målet er at elevmentorene, i samarbeid med kontaktlærerne, skal skape inkluderende klassemiljø. Jeg har taushetsplikt og har blitt kurset for å oppdage mobbing.

Les også debattinnlegget: - Jeg er ei jente på 19 år og jeg tørker rumper på jobb

Lavterskeltilbud

Elevmentorene skal være et lavterskeltilbud. Elevene kan snakke med oss. Vi som er elevmentor er elever som har kunnskap om et godt læringsmiljø og vet hvordan vår oppførsel påvirker andre.

Vi, som er medelever, er en lite brukt ressurs i kampen mot mobbing.

Dette prosjektet er unikt fordi eleven er aktivt inn sammen med ledelsen på skolen for å bekjempe mobbing, frafall og for å skape et godt psykososialt skolemiljø på skolen som skal ivareta elevenes psykiske helse.

Les også debattinnlegget: 58 kg og altfor tjukk

Ingen å miste

Sannheten er at vi ikke vet hvor førsteklassingene som er født i år 2000, vil være om 20 år.

Det vi vet er at vi har sviktet altfor mange elever tidligere, og statistikken forteller oss tydelig hvordan det vil gå med dem som starter på videregående til høsten. Derfor er det viktig at noe må gjøres. Samfunnet har ingen ressurser å miste.

Kampen mot frafall på videregående skole, handler om å starte tidlig og inkludere elevene i arbeidet. Prosjektet «drømmeskolen» er et prosjekt som forhåpentligvis vil bidra til å skape trivsel og gjøre elevene bedre i stand til å mestre videregående opplæring.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå