«Lite visste jeg, den gangen, om at dette var en ganske spesiell årgang, både på og utenfor banen» skriver Kjell Inge Fremo i dette debattinnlegget.
La meg få fortelle en liten historie om hvordan små hverdagslige handlinger kan få store konsekvenser.
Det skal ikke alltid så mye til for å påvirke et liv i positiv retning.
I starten av 2000-tallet ble jeg spurt av styret i Trygg/Lade om jeg kunne være så snill å ta over 87-årgangen, da deres mangeårige trener Torstein måtte prioritere jobb.
Lite visste jeg, den gangen, om at dette var en ganske spesiell årgang, både på og utenfor banen.
Mange talent
Sportslig så jeg allerede tidlig på vinteren at her var det mange talent. Jeg husker på en innetrening i Rishaughallen, der jeg tok til side en og en og spurte: Hva er du god på, og hva bør du bli bedre på?
En av de minste på laget, en liten lyshåret gutt svarte: «Jeg er ganske bra teknisk, men ellers suger jeg på det meste».
Nylig signerte han ny tre års avtale med et av Bundesligaens beste lag og er kaptein for Norge.
Jo, jeg snakker om Per Ciljan Skjelbred.
– Ønsket om å leve livet var sterkere enn frykten for at de skulle finne meg
Tatt godt imot
Jeg vil trekke fram en episode, som sier mye om denne gjengen og denne klubben. Det skjedde i august 2002, på en av de første treningene etter sommerferien.
Jeg hadde lagt merke til en liten familie, som ruslet forsiktig rundt i utkanten av treningsanlegget. En dag gikk jeg bort til dem og spurte på en blanding av norsk og haltende engelsk om jeg kunne hjelpe med noe.
Det viste seg at en gutt der var veldig interessert i fotball og jevngammel med gjengen min.
Jeg spurte laget, med Oscar Stoltenberg, Ingvild Farstad, Per Ciljan Skjelbred og Kristian Melby Sneisen i spissen, om det var greit for dem at han ble med og spilte – og de tok alle imot han på en svært inkluderende måte.
LES DEBATTINNLEGG: - Jeg er ei jente på 19 år og jeg tørker rumper på jobb
14 år seinere
Den nye gutten likte seg så godt at han ble med videre fremover. Klubben kontaktet familien og la forholdene til rette for han.
I dag, 14 år senere, er Sarmed Saify blitt en svært lovende fotballtrener og har stor suksess som trener for Trygg/Lades seniorlag.
Det gjør meg utrolig glad å se hvor godt gutten jeg møtte ved treningsfeltet på Lade har lyktes.
Er det karma det heter?
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter