Debatt

«Det er bra at du har det bra. Men ikke se ned på andre mennesker»

Hvorfor ikke være en hverdagshelt? spør Mihriban Mazlum i dette debattinnlegget. 

Saken oppdateres.

Har dere noen gang sittet for dere selv og tenkt igjennom livet? Hva meningen med livet er? Hva det vil gi og ha av oss? Hvordan vi burde leve det? Hva vi kan gjøre for å gjøre det beste, eventuelt gjøre det bedre? Det har jeg.

Livet, i mine øyne, er noe helt magisk. Hvis jeg tar utgangspunkt i min religiøse bakgrunn, så føler jeg det er en gave Gud har gitt oss. En gave vi burde gjøre det beste ut av. Leve positivt i sameksistens med andre mennesker.

Og ikke minst, hjelpe andre om vi kan. Hjelper vi andre, hjelper vi oss selv.

Les også hva Leon skriver om hvordan han ble overmannet av nervøsitet da han startet på Tiller videregående.

Vold og fattigdom

Jeg har stadig lest, sett og hørt forskjellige historier. Noen ganger om vold, fattigdom, sult og krig. Andre ganger om næring, ferie og sport. Bare sett deg ned og tenk igjennom, hvor rart det egentlig er.

Noen er opptatt av å spise sunt, kanskje på grunn av for mye mat tidligere. Andre er opptatt av å få i seg mat. Noen er hjemme for å slappe av, mens andre ikke har et hjem. Noen kan sove i fred, mens andre ikke kan, på grunn av tidligere tragedier.

Jeg sier ikke at den positive siden skal få dårlig samvittighet, det gjør jeg absolutt ikke. Det er bra at du har det bra. Men ikke se ned på andre mennesker. Ikke tenk at de er verdiløse eller at du er bedre. For det er ikke sant.

Få med deg denne gladhistorien: Det gjør meg utrolig glad å se hvor godt gutten jeg møtte ved treningsfeltet på Lade har lyktes

Ser og tenker ulikt

Alle mennesker er forskjellige. Vi har forskjellig tro, kultur, håp og ønsker. Vi ser og tenker ulikt. Vi lever ulikt. Vi har ulike utfordringer i livet. Jeg føler at all ulikheten skaper usikkerhet. Det skaper mangel på respekt og solidaritet. Det skaper mangel på menneskeverd.

Men hvorfor ska dette i det hele tatt være et problem? Hvorfor kan ikke vi hjelpe hverandre og gjøre hverdagen lettere? Vi har ikke «råd» til å hjelpe alle, men vi burde gjøre vårt beste. Vi kan hjelpe, så mye vi kan. Så mye vi har råd til.

Har du noen klesplagg for mye, ikke kast. Legg det i en pose og gi det til fattige. Har du noen mynter til overs, gi det til tiggere eller noen som trenger dem mer enn deg.

Les også debattinnlegget: Til dere som slengte ut: «Herregud, å sånt bruke dæm NAV-pængan sine på»

Hverdagshelter

Du trenger heller ikke å gi klær eller penger for å hjelpe andre. Kanskje trenger noen hjelp psykisk? Kanskje trenger de en skulder å gråte på, en venn å prate med, eller en venn å bare være sammen med?

Hvorfor ikke være en helt? Det finnes ikke superhelter, men jeg vet det finnes hverdagshelter der ute. Så hvorfor ikke være en av dem?

Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe andre. Tenke på andre, før meg selv. Prioritere andres behov, framfor mine egne. Prøver så godt jeg kan å minske hverdagsforskjeller. Sørge for at andre har det godt, kanskje mest psykisk.

Men dette kan jeg ikke gjøre alene. Jeg trenger din og alles hjelp. Jeg trenger alles hjelp for å gjøre verden til et bedre sted å være. La oss stå sammen, alle sammen.

Hør våre kommentatorer snakke om konsertskravling, storhall og partipisk

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

På forsiden nå