«Point of no return? Jo takk, den har vi hørt før. Politikerskremsel» skriver Klaus Joacim Sonstad i dette debattinnlegget.
En gang i tiden ville politikerne i Trondheim anlegge motorvei over Bakklandet. I dag virker tanken absurd, og de fleste er vel enige om at en av byens perler ble reddet fra dumskap i fremskrittets navn.
Det har ikke forhindret infrastrukturelle tabber fra politisk og byråkratisk hold i tiden etter:
Underdimensjonerte avlastingsveier og overdimensjonerte hoteller er triste eksempler i vår vakre by, sammen med kalde kontorbygg som struper utsikt mot fjorden eller av uforståelige grunner reises alt for nært inntil tilliggende arkitektoniske merkesteiner.
Du må få med deg videoen med den heftige debatten mellom den kritiske arkitekten og byplansjefen i baksetet på en liten bil
Gedigen blemme
Nå er en ny, langt mer gedigen blemme i ferd med å bli skjøvet gjennom av en engere samling folkevalgte – som bruker «point of no return»-argumentasjon for å få viljen sin; de vil bygge en mastodont av en hall nede på Nidarø.
Prosjektets absurde proporsjoner alene burde vekket selv den sløveste av oss som bor i Norges vakreste stad, men skremmende nok sover vi mens Ap, anført av Rita Ottervik og Tore Sandvik, går baklengs inn i fremtiden sammen med Sp og SV.
Hvorfor i alle dager skal man bygge en gigahall nede ved den vakre elveslyngen, der all offentlig trafikk må snegle seg gjennom et fredfylt boligområde, når man har flust av plasser rundt byen der slike idretts- og messemonster kan settes opp?
Les også kommentaren: Liten park med stor sprengkraft
Umulig transport
Greit nok at man vil ha liv og røre i Trondheim sentrum, men nede på Øya er det jo ingen som helst mulighet til å sikre en god og effektiv offentlig transportordning til alle de titusenvis flere man vil ha dit i den nye Lego-klossen.
Årsaken til at for eksempel Oslo Spektrum fungerer er jo at man enkelt og effektivt kommer seg så å si til døra via buss, båt, tog, trikk, T-bane og taxi.
Dessuten ligger hovedstadens storhall midt i bykjernen, i et næringsområde. Hos oss er det snakk om å for evig destruere en gylden mulighet til å forsterke Trondheims unikhet som en utrolig visuelt vakker, sjarmerende og grønn liten by i verden.
Les også hva Leon skriver om hvordan han ble overmannet av nervøsitet da han startet på Tiller videregående.
Byen om 25 år
Hvorfor er ikke visjonene våre større, hvorfor tør vi ikke tenke med både hjertet og fornuften og se for oss byen om 25 år: Vil det være enorme forretningsbygg eller grønne områder vi vil hige etter i bykjernen da?
Hva med å flytte dette prosjektet ut dit hvor det er god plass og vi alle lett kommer til, og heller gjøre Nidarø til et rekreasjonsområde for både store og små – en fantastisk, innholdsrik park ved Nidelven der vi om en generasjon eller to kan vandre rundt og si til de små: «En gang i tiden ville politikerne i Trondheim bygge igjen hele denne pynten med en vanvittig stor hall. I dag virker tanken absurd, og alle er vi enige om at en av byens perler ble reddet fra dumskap i fremskrittets navn».
Point of no return? Jo takk, den har vi hørt før. Politikerskremsel.
Ikke et spadetak er tatt, folkens. Det er ingen skam å snu.
PODCAST: Hør våre kommentatorer snakke om mediekrise, burkini og Norges svar på Donald Trump
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.