Prima AS er, slik jeg forstår det, en kvalifisering/kompetansebedrift som Trondheim kommune eier 60 prosent av, og Røde Kors 40 prosent. Prima AS skal styrke den enkeltes mulighet i arbeidslivet, både gjennom teoretisk og praktisk opplæring. Ifølge selskapets hjemmesider.
Jeg skulle ha vært ferdigutdanna elektriker i år. Jeg skulle hatt fast jobb. Slik gikk det ikke.
Prima AS skal yte hjelp slik at folk kan komme i jobb. Hjelpen skal gis til de som trenger bistand ut fra livssituasjonen, og den er forskjellig fra person til person. Som frivillig pårørende til en ungdom på 21 år som nå har ventet 600 dager på plass i Prima AS, hadde jeg i dag en lang samtale med opplæringssjefen i Prima.
Marcus skulker ikke skolen slik som i fjor
Informasjonen rystet meg, og mine antakelser om fire til fem års ventetid ramlet på plass som en realitet. Prima AS har fem plasser kjøpt av Trondheim kommune helse og velferd, og 105 plasser som benyttes av Nav. I 2012 disponerte Trondheim kommune ti plasser, så fem plasser er lagt ned, og køen vokser. Jeg sammenligner dette med en konsertarena. Er den for liten i forhold til etterspørsel bør arrangøren finne egnet plass så flere får oppleve konserten om det er mulig. Prima AS er sprengt, like fullt søker Trondheim kommune hele og velferd inn nye søkere til tross for mange års ventetid. De vet det, men er således ferdig med brukeren: Ja, du står på venteliste og det er Prima AS sitt ansvar. Nei, sier jeg. Det er Trondheim kommune sitt ansvar fordi det legges ned plasser, kommunen øker ikke antall plasser. Det samme gjelder sikkert også for søkerne gjennom Nav, noe jeg bare har hørt.
Det er lov å gå på trynet
Jeg har mast i 600 dager, sendt mail til kommunaldirektør Helge Garåsen, vi har vært i møte med ombudet Hanne May Bruheim. Hun har vært med på møte med helse og velferd Østbyen, vi har vært i kontakt med journalist som har snakket med bruker om saken. I dag snakket jeg med Jon Røst i rådmannens fagstab som hadde hørt om saken, men som ikke kunne gjøre noe. Slik det er, er det. Prima AS KAN ta inn mange flere om det blir betalt for plasser, de har kapasitet, men når det ikke blir betalt, kan de heller ikke ta inn brukere. Hadde brukerne fått en praksisplass kunne de ha kommet seg videre, for de har gått så lenge hjemme. Noen opp til fire-fem år, og da tar det tid å forandre på hverdagen eller få opp arbeidsevnen. Mange faller totalt utenfor etter så lang tid hjemme.
Kjære kunde, jeg blir daglig kjeftet på og utskjelt
Man mister selvfølelsen ved å gå hjemme, føler seg nytteløs, døgnet blir snudd på hodet, det blir roten til mye vondt i hverdagen. Ingen ser en, ingen har bruk for en. Mener Trondheim kommune helse og velferd at det er en verdig hverdag for en ungdom som har ventet 600 dager? Hvorfor nedlegges plasser når tilbudet burde vært økt? Mener Trondheim kommune helse og velferd og rådmannens fagstab Jon Røst at dette er verdig for en bruker som er søkt inn og som har ventet 600 dager? Hva gjør dere med saken?