«RBK og Kjernen – slutt å hate, fortsett med shalala» skriver Arne Indset i dette debattinnlegget.

Vi har sett det før og vi fikk en forsmak på sesongen 2016 da Molde gjestet Lerkendal i mai. Da kom hatplakatene frem, sammen med en rekke andre ytringer som ikke handler om annet en mobbing og ren sjikane.

Jeg vil ikke lage ekstra PR ved å gjenta hva som sto på disse plakatene. Maskerte og umaskerte RBK-fans på kamp med «hatet» som det mest synlige varemerket. Ikke rivaler, ikke gode supportere, nei, dette dreier seg om noe helt annet.

Det har lenge vært en kjensgjerning at den årlige fotballkampen mellom Molde og Rosenborg ikke er en familiedag, der man tar med seg kone og barn og drar for å se god tippeligafotball.

Nei, dette er den kampen da man ikke lar barna få lov til å være med. Eller det som verre er, den dagen da barna selv ikke tør å være med.

Les også: Nå skal alle RBK-supportere ransakes av Molde-vaktene

Kan ikke bagatelliseres

Historiene er for mange og sanne til at dette lenger kan bagatelliseres. Og når RBK-supportere står igjen på Aker Stadion med knyttede never og store bannere med «Vi hate Molde by» mister også vi voksne lysten til å gå på fotballkamp.

Er det slik vi ønsker fotballen i fremtiden? Skal barn på 8–15 år holdes hjemme fordi enkelte lag profileres gjennom slik oppførsel fra et fåtall supportere?

En av de viktigste begrepene Nils Arne Eggen innførte med sitt Rosenborg var folkelighet. Nils Arne, jeg savner deg!

På slutten av 90-tallet satt hele Norge benket foran TV-skjermene når RBK spilte Champions League. Og de håpet på norsk seier. Fordi RBK var folkelig. Fordi RBK i Europe var hele Norges fotballag. I dag sitter de ikke foran TV-skjermen. Og ikke ønsker de at RBK skal vinne heller.

Så til den aller viktigste delen. RBK er medlem i MOT. RBK har derved en profil som aktivt skal bekjempe mobbing.

Les også debattinnlegget: «Dermed startet flere års mareritt for meg. Det ble så ille at jeg måtte slutte å bruke balkongen, slutte å lufte fra stua»

Trist å lese

Det var trist å lese om femteklassingen som flyttet fra Molde til Trondheim i fjor der han begynte på ny skole. Han syntes nok ikke det var kjekt å reise fra alle vennene i Molde for å begynne i et helt nytt miljø i Trondheim. Han var bare ti år gammel. Tenk dere opplevelsen da de litt eldre guttene på skolen begynte å synge «Vi hate Molde by»?

Tar RBK- ledelsen selvkritikk?

Tendensen til denne mobbingen har tiltatt gjennom flere år uten at noen har gjort noe for å få slutt på uvesenet.

Dere har gjennom flere år akseptert at barn og ungdom kan synge «Vi hate Molde by» kamuflert som ekte RBK-supportere. RBK tok ansvar og sendte to spillere til skolen for å bøte på såret. Skal dere fortsette med å reparere eller er det nå tid for forebygging?

Fikk du med deg at en Rosenborg-duo kan gå glipp av gullkampen mot Molde?

Idoler påvirker

Jeg skjønte heller ikke hvorfor dere feiret seriegullet i høst med å hate Molde by. Den så jeg ikke komme. Dere vet at barn og ungdom blir påvirket av sine idoler? Hvorfor skal barn i Trondheim lære at det å hate Molde by er kult? På tide å ta konsekvensene på alvor?

Jeg var på cupfinalefesten på Rockefeller kvelden før den store kampen i fjor høst. Hva hadde supportersangen «Vi hate Molde by» der å gjøre? Vi skulle jo spille mot Sarpsborg.

Kjære RBK- ledelse og Kjernen SLUTT Å HATE – FORTSETT MED SHALALA.

Hvem jeg er? Jo, jeg er oppvokst på Lerkendal med John Krogh, Ivers og Gøran Sørloth som forbilder. Jeg har vært en glødende RBK-supporter siden 1960 og har vært med på alle eventyrene.

Hør våre kommentatorer snakke om nedbemanning i Adresseavisen, mediekrise og #ælske trøndelag

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Supporter: «Jeg har vært en glødende RBK-supporter siden 1960» skriver Arne Indset om bakgrunnen for sitt engasjement.