Trondheim har ambisiøse mål om at flere skal sykle og gå. Miljøpakken ruster opp snarveier og bygger nye, flotte sykkelveier for hundrevis av millioner kroner. Hurra for det! Men dessverre har ikke Bydrift råd til å vedlikeholde dem. Anleggene forvitrer nesten like fort som de bygges. Drift- og vedlikehold står ikke i stil med ambisjonene.

Eksemplene er mange, her følger noen smakebiter. De røde sykkelfeltene som Jens Stoltenberg åpnet i Kjøpmannsgata er blitt grå av skitt, asfalten i vegbanen er sprukket opp og sykkelfeltmerkingen slitt bort flere steder. I Udbyes gate spanderte Miljøpakken opprustning for mange millioner kroner. Sykkelfeltene var knapt synlig etter første vinter, nå er det ingenting igjen av dem. En vinter til så er kanskje sykkelfeltene borte i Klæbuveien også. Statens vegvesen la i år ny asfalt på sykkelvegen langs Bjørndalen, til glede for mange; Trondheim bydrift hadde kun råd til å asfaltere 150 meter gang/sykkelveg i Sjetnemarka, og hadde da brukt opp årets asfaltbudsjett. Rammen rakk til en promille av det kommunale sykkelnettet, i dette tempoet vil det ta tusen år å rekke over resten. Sør for Perleporten ligger (eller lå) det ca. 200 meter med sykkelfelt langs Strindvegen, en høyt trafikkert kommunal veg.

Bydrift har kun råd til å feie noen ganger i året, og merkingen blir ikke frisket opp. De fleste foretrekker heller å sykle på fortauet, til ulempe for de mange som går der. Langs Eidsvolls gate (en fylkesveg hvor Bydrift har vedlikeholdskontrakten) holder både fortau og gang/sykkelveg på å gå i oppløsning. Det legges grus i de verste hullene, ikke ny asfalt. Øst for Stavne bru ligger byens mest kompliserte og trangeste kryss for gående og syklende; det er dårlig nok sikt slik det er bygget, men viltvoksende busker gjør det enda verre. Tross en rekke henvendelser til Bydrift blir de ikke fjernet, det koster kanskje for mye å dra et par hundre meter fra Valøya for å utbedre saken.

Den svenske byen Umeå ligger litt nord for Trondheim. Her er andelen som sykler over det dobbelte. Driftssjefen i Umeå skryter av hvor mange som sykler året rundt. Poenget et godt: Hva hjelper det med flotte anlegg dersom man ikke tar vare på dem?

Det er ikke vanskelig å gjøre det bedre. Rådmannen kan foreslå et driftsbudsjett for 2017 som gir mer enn noen skarve hundre tusen til vedlikehold av fortau og sykkelveger. Politikerne kan være rause på våre vegne, og samtidig forlange dokumenterbare resultater. Og driftssjefen for veg kan omsette friske penger til raske forbedringer, og være like kry av resultatet som sin kollega i Umeå.

God høstsykling! NB: Husk lys i mørket!