I artikkelen «Heidi skal lære flyktningbarn norsk», som sto på trykk i Adresseavisen lørdag 15. oktober framheves Bravo-leken som en vidunderkur for å lære barnehagebarn språk. Det fins utallige tilbud fra kommersielle aktører til barnehagesektoren, og i artikkelen gis en ukritisk framstilling av én av disse, og, ikke minst, redaksjonell reklame.
Heidi skal lære flyktningbarn norsk språk
Det fins dessverre svært mange som vil selge ferdige pakker basert på bilder og enkeltord til barnehagene, og som samtidig påstår at dette hjelper barn til økt ordforråd og ordforståelse. Språk er mye mer enn et ord uten kontekst. For å tilegne seg språk må språket brukes i meningsfylte situasjoner i en meningsfull sammenheng (Høigård 2013). Barn trenger også stadige repetisjoner for å tilegne seg språket, og 120 ferdige samlingsstunder strider mot all vår kunnskap om hva som er god språklæring. Forskere på barns språk fremhever den gode samtalen som den viktigste og beste arenaen for barns språkutvikling (f.eks. Bae 2011), men det krever også at den voksne samtalepartneren har gode dialogferdigheter og innsikt i det barnet ønsker å prate om. Da vil det være muligheter for både god språkstimuli og kunnskapsutvikling.
Hun ble gründer for å redde andre
Vi mener flyktningbarn, som alle andre barn, heller bør tilbys gode leseopplevelser tilpasset deres egen alder, språkforståelse og interesser. Bøker er en veldokumentert vei til målet om god språkutvikling for alle barn (f.eks. Broström et al. 2013). Samtaler om tekst og bilde i ei bildebok er språk satt inn i en sammenheng, og det lærer barn språk av. I tillegg gir man barnet tilgang til nærhet, fantasi, ingredienser til lek, analytiske fortrinn, forståelse for tekst og bilde, nysgjerrighet på språk, glede over bøker, osv. For flyktningbarna kan bøker også innvirke til at de deler fortellinger fra sitt eget liv, noe som igjen kan påvirke deres mentale helse positivt. Ansatte på folkebiblioteket i Trondheim (og alle andre bibliotek) er eksperter i å finne fram bøker, og vi blir overrasket om de ikke vil la asylmottak låne bøkene utover vanlig lånetid. Vi vet at barnehager får dette privilegiet. Repetisjon er, som nevnt, avgjørende når barn erobrer språket. Det er derfor vesentlig at de får låne noen bøker som de kan ha over tid. Videre bør vi oppfordre og hjelpe foreldrene deres til å lese for barna, og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har et stort register fortellinger på alle mulige språk og skriftspråk tilgjengelige på sine nettsider. Gratis! Biblioteket kan også bestille bøker fra det flerspråklige biblioteket i Oslo. Gratis!
Heidi Aabrekk deltok sist uke i gründerkonkurransen Innovator 2016
Vi synes Adresseavisen feilinformerer sine lesere om hva som er de beste tiltakene for barnehagebarn og flyktningbarn. «Heidi skal lære flyktningbarn norsk» er en reklameside, og hører på ingen måte hjemme under nyhetssidene, mener vi. Vi ønsker å vise at det fins andre, og etter vårt syn, bedre måter å hjelpe barn i deres språktilegnelse på, slik at ikke asylmottak og barnehager bruker verdifull tid og økonomiske ressurser helt feil.