Debatt

Regjeringens «mer til sykehusene» vises ikke her hvor pasientene er

Kan noen fra regjeringen og støttepartiene forklare en litt tungnem tillitsvalgt hvordan en sånn økning forsvinner mellom regjeringen og pasientbehandlingen? spør hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Kenneth Sandmo Grip, i dette debattinnlegget.

St. Olavs Hospital: «Fra før har vi knepet inn der det er mulig», skriver Kenneth Sandmo Grip. 

Saken oppdateres.

Budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene skrur tommeskruen ytterligere til for sykehus.

Min arbeidsgiver, St. Olavs Hospital, diskuterte i forrige styremøte å ta ned vedlikehold av den relativt nye bygningsmassen og redusere investeringer i sårt tiltrengt medisinskteknisk utstyr i 2017.

Dette var diskusjoner som foregikk før det nye kuttet på 430 millioner kom seilende inn i dagsrevytiden lørdag 3/12. Alle, både i administrasjonen, styret og ansatte, vet at dette ikke er smarte tiltak. Vi vet at det er å skyve utgifter foran oss. Vi vet at det å utsette litt vedlikehold nå, fort kan utløse store reparasjonskostnader senere.

Les også: St. Olav mener de rammes hardt av blåblå krav


Har knepet inn

Vi vet at å ikke investere i nødvendig medisinsk-teknisk utstyr vil kunne utløse minst like dyre hastverksreparasjoner og «klatting» på gammelt og utdatert utstyr. Alt dette under visjonen «fremragende behandling» i pasientens helsetjeneste.

Fra før har vi knepet inn der det er mulig. Ansatte ute i klinikkene må neste år behandle enda flere pasienter med like få ressurser både i personell og i utstyr som i 2016.

2016 var strammere enn 2015, som igjen var strammere enn 2014 og sånn kan vi fortsette bakover. Vår egen direktør, Nils Kvernmo, har ved flere anledninger vært åpenlyst bekymret for den omstillingsslitasjen vi nå synes å ane blant våre kollegaer og medlemmer.

Dersom ansatte mister gløden og tenker at det er ingen vits og at alt vi gjør medfører bare at det strammes mer til ved neste anledning, er norsk helsevesen i store vanskeligheter.

Det er lett å si at alle må jobbe smartere hele tiden, men da må vi også ha tid og mulighet til å tenke nye tanker og prøve ut nye ideer. Min påstand er at man snart har nådd smertegrensen for mulig effektivisering i spesialisthelsetjenesten, det er ikke mye mer potensial å ta ut.

Rapport fra Midtbyen: Edru menn står og venter på å tilby sin «hjelp» til sårbare personer, som kommer ut fra utestedene

Les også kronikken: Hvor ren er «ren» vannkraft?


Kutt og sparing

Vi har et pasientbelegg som nærmest konstant ligger mellom 95 og 105 prosent. Forskning fra Tyskland har vist at alt over 92,4 prosent medfører problemer for pasienter, ansatte og kvaliteten på det vi utfører. På toppen av denne «kaka» er vi det sykehuset i landet med høyest andel sykehusinfeksjoner og dermed høyest forbruk av antibiotika.

Personlig må jeg si at jeg blir bekymret når helseministeren og representanter for regjerings- og støttepartier sier «enda mer til sykehusene». For siden de inntok regjeringskontorene så har dette utsagnet betydd sparing og kutting for alle dem som faktisk gjør det vi alle er her for, drive pasientbehandling.

Jeg regner ikke med at Bent Høie mister nattesøvnen fordi at en tillitsvalgt er bekymret, men jeg skulle ønske at han hadde spor av omtanke og respekt for alle dem som nå vil oppleve en enda mer pressende hverdag når de møter pasienter.

Mandag 5/12 var nestleder i FrP, Ketil Solvik-Olsen, i Dagsnytt 18 og sa at dette budsjettet gir 1,5 mrd. mer til sykehus enn i 2016. Kan noen fra regjeringen og støttepartiene forklare en litt tungnem tillitsvalgt hvordan en sånn økning forsvinner mellom regjeringen og pasientbehandlingen?

For økningen deres finnes ikke igjen i budsjettene ute i klinikken, der pasientene er.

Hør våre kommentatorer snakke om faren for regjeringskrise, sjakk som action-TV, julenostalgi på TV og kulturkrangel.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

På forsiden nå