Debatt

Bygging i parkene, er det NTNUs bidrag til framtidsrettet byutvikling?

Omstridt: Illustrasjon viser en tenkt løsning for utbygging i området mellom Glæshaugen-platået og Handelshøyskolen i Elgeseter gate.  Foto: NTNU

Saken oppdateres.

I en kronikk fastslo rektor Gunnar Bovim og prosjektsjef Merete Kvidal ved NTNU at NTNU med sin «teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, sterke samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagdisipliner og tverrfaglige kompetanse står i en særskilling til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor». Deretter framla de sine planer for campusutvikling: NTNU skal utvikles ved «utbyggingen mot midtbyen, vestover mot Elgeseter, eller sørover mot Lerkendal».

Her kan du lese om forslaget fra NTNUs arbeidsgruppe

LES OGSÅ: Årets heteste debatter



I lys av målet om «byintegrert campus» er disse alternativene oppsiktsvekkende snevre både geografisk og som ideer for byutvikling. Siden da har NTNU-ledelsen fullført en campusutredning, framlagt sine planer, nok en gang valgt å overse tydelige innsigelser og konkludert med at NTNU blant annet bør bygge i Høgskoleparken. Det er i denne saken påfallende hvordan NTNUs ledelse opererer frakoblet byen som helhet. Mangelen på visjoner på vegne av byen har vært påpekt lenge, fra forrige runde av campusplanlegging tilbake i 2007 og i mange diskusjoner, seminarer og høringer siden. NTNU-ledelsens utredning, som er grunnlaget for pågående prosjektplanlegging, konkluderte at Gløshaugen er den beliggenheten med «størst potensial for interaksjon med bygninger i sentrum».

LES OGSÅ: Det produseres mengder av svada om at campus skal være et godt sted for alle



Dette er ganske enkelt feil; bygninger i sentrum (og universitetsaktiviteter i disse bygningene) har selvfølgelig langt større potensial for interaksjon med andre bygninger i sentrum og med byens liv enn hva bygninger på Gløshaugen har. I samsvar med sin egen retorikk konkluderte lokaliseringsrapporten at «det bør utvikles en park- og bebyggelsesplan for hele vestskråningen mellom Elgeseter og Gløshaugen for å legge grunnlag for konkrete prosjektforslag i området», noe som NTNU akkurat nå viderefører som arkitektkonkurranse.

Å bygge ned en av byens fineste parker burde være en pinlig agenda for NTNU som presumptivt ansvarsfull samfunnsaktør. Når Gløshaugens flotte parkanlegg mot Midtbyen og mot vest ikke er bebygd, så er forklaringen neppe at ingen tidligere har evnet å komme på ideen. Det skyldes heller at tilstrekkelig mange kloke mennesker har hatt intensjoner, ideer og planer om noe annet; om at parken som omkranser høgskoleplatået er en essensiell og karakteristisk attraksjon både for NTNU og for Trondheim som by.



Det er ennå ikke for sent å utnytte NTNUs satsinger til å utvikle Trondheim mer helhetlig. Foruten potensialet knyttet til NTNUs bygninger og arealer på Kalvskinnet, ligger det store muligheter i Midtbyen med en betydelig bygningsmasse som kan inngå i et framtidsrettet by-integrert universitet. Innen området Tempe–Marienborg–Midtbyen–Havna finnes dessuten store arealer som til alles beste kan utvikles til mer urban og attraktiv by. Den dårligste av alle ideer er å bygge i byens fineste parker. Næringsliv, politikere, planleggere og alle andre med hjerter for Trondheims byutvikling bør ha som nyttårsforsett å sørge for at bedre visjoner enn NTNUs, blir ledende for byens utvikling.

På forsiden nå