I dagens Adressa fortsetter avisen sin kampanjepregede dekning av undertegnedes til-knytning til tomtesaker. Jeg har bedt om å få mine svar og min fulle imøtegåelse på trykk i saken, men er blitt nektet dette, og i stedet henvist til å skrive dette innlegget. Jeg har også fått beskjed om at jeg ikke får dele fakta med leseren, ut over lengden på dette innlegget.

LES SAKEN: Utbygger skulle betale seks millioner for Ap-toppens bistand

I dagens sak, som i de tidligere omtalte sakene, har avisen lagt for dagen en oppsiktsvekkende og aggressiv arbeidsmetode. Avisen har en agenda der konklusjonen er trukket på forhånd, og der konklusjonen ikke endres selv når avisen får informasjon eller dokumentasjon som motbeviser avisens antagelser.

I dagens sak har Adressa for eksempel mottatt informasjon og begrunnelse for at partene kom til enighet om en avtale først i mai 2015. Men fordi fakta ødelegger avisens ønskede vinkling, har journalistene skriftlig gjort det klart at de ikke vil forholde seg til dette. At Adressa har fått informasjon fra alle partene i saken som dokumenterer det samme, velger avisen å fremstille som løse påstander. Slik får man en bedre historie, selv om den etterlater et usant og uriktig inntrykk.

Adressas arbeidsmetoder i denne saken er kritikkverdig. Det er for eksempel dokumentert at en journalist har endret et sitat og deretter bedt meg kommentere det. Korrekt sitat var gjengitt et annet sted i eposten, men sitatet som man krevde svar på og som skulle publiseres, var altså endret slik at det fikk en annen mening. En annen journalist har også gjort det samme til en annen kilde i saken. Dette kaller Adressa en «inkurie». Andre vil nok kalle det sitatfusk. Det er også dokumentert at Adressa over lang tid har publisert alvorlige, usanne påstander om meg som person. Det er trist at avisen gjennom slike arbeidsmåter svekker sin egen rolle og undergraver tilliten til journalister generelt.

Jeg er ikke heltidspolitiker, men driver med politikk på fritiden og har derfor en vanlig jobb. Det er mange bystyremedlemmer fra flere partier som i likhet med meg jobber i eiendomsbransjen. Ved å fokusere kun på meg og Ap skaper Adressa dermed et feilaktig inntrykk av jeg er annerledes enn alle andre bystyrerepresentanter. Det kan nok selge aviser, men spesielt redelig er det ikke.

I sin iver etter sensasjoner har avisen «glemt» at flere måneder med journalistisk arbeid har brakt på det rene at jeg i de omtalte tomtesakene har fulgt habilitetsbestemmelsene til punkt og prikke, og at jeg ikke har brutt en eneste regel. Allikevel har Adressa nevnt navnet mitt over fem hundre ganger i dekningen av disse sakene.

Jeg er tilhenger av en kritisk presse som ettergår maktpersoner, meg selv inkludert, men det må skje på en ansvarlig måte og innenfor rammene av presseetikken. Slik har ikke Adressa opptrådt i disse sakene.

Adresseavisen er derfor klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for flere brudd på presse-etikken.

Hør våre kommentatorer og ukas gjest Ola Borten Moe snakke om den politiske situasjonen foran partienes landsmøter og tilstanden i norsk likestilling foran 8. mars

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter