Debatt

NTNU-forelesere stopper studenter som stiller kritiske spørsmål

«Majoriteten av fagene jeg har tatt på Dragvoll er blitt politisert, og ensidig presentert av foreleserne», skriver studenten Maiken Prestmo i dette debattinnlegget.

Politisk forelesning: «Vi studenter har krav på fakta, åpen meningsbrytning, frihet og selvstendighet som akademikere. Det får vi ikke på Dragvoll per i dag», mener innleggsforfatteren. Hun ber om respons fra kunnskapsministeren, som her snakker på Dragvoll. 

Saken oppdateres.

Er det noe jeg er takknemlig for, så er det å være oppvokst i Norge. Et land hvor politiske ytringer og mangfold stort sett blir satt pris på. Som student ønsker jeg imidlertid ikke å oppleve at politikk trekkes inn i klasserommet og forelesningssalen.

All seriøs forskning fordrer at man bryner meninger mot hverandre og at forskere ser hverandre i kortene. Et miljø som domineres av én enkelt tankegang, er simpelthen ikke vitenskapelig.

Man kan selvsagt si at alle vitenskapelige miljøer lever i egne, mer eller mindre tidsavhengige paradigmer, men det unndrar ikke disse miljøenes plikt til å kontinuerlig utfordre egne og andres synspunkter, og bryne argumenter og forskningsresultater mot hverandre.

Les også denne Signert-kommentaren: Studielånet må økes


Diskusjon stoppes

Majoriteten av fagene jeg har tatt på Dragvoll er blitt politisert, og ensidig presentert av foreleserne.

Når studenter stiller spørsmål ved det foreleser sier, eller prøver å starte en diskusjon under forelesning, blir man fort avbrutt og diskusjonen får ofte en stopp.

Kritiske holdninger og spørsmål settes ikke særlig pris på. Følgen av dette er at flere av mine medstudenter velger å skrive slik de vet professorene ønsker, framfor å skrive selvstendig. Slikt blir det ikke gode akademikere av.

Dette debattinnlegget er lest 70.000 ganger: Idyllen ble brutt av en brysk kommuneansatt med markeringsbehov


Ikke særnorsk problem

Problemstillingen er imidlertid ikke særnorsk. En fersk rapport av Noah Carl for Adam Smith Instituttet (ASI) i London viser at så lite som 12 prosent av britiske akademikere er konservative.

Noen av forklaringene på hvorfor akademikere som oftest er venstreorienterte, ifølge ASI, er sosial homogenitet, konformitet og gruppepress på campus og arbeidsplassen, og diskriminering ovenfor dem som ikke deler samme tankesett som majoriteten.

Ideologisk homogenitet innen høyere utdannelse kan lede til partiskhet vedrørende stipend som utdeles fra universitetet til sine studenter, restriksjoner av fri tale på campusene, og mindre finansiering og svekket status for de instituttene og studieprogrammene ledet av liberalkonservative eller høyreorienterte personer.

Les også kronikken: Redsel og angst sitter nå i veggene på min arbeidsplass


Åpen meningsbrytning

Universitetene er, heldigvis, opptatt av at det ikke skal forekomme diskriminering på bakgrunn av kjønn, sosial status og etnisk bakgrunn. Nå bør de også bli opptatt av at det ikke skal forekomme diskriminering på grunn av politisk bakgrunn.

Vi studenter har krav på fakta, åpen meningsbrytning, frihet og selvstendighet som akademikere. Det får vi ikke på Dragvoll per i dag.


Dersom man ønsker å heve NTNUs akademiske nivå, så tror jeg det vil være klokt å adressere denne problemstillingen. Universitetet følger rett og slett ikke opp sitt samfunnsoppdrag slik det er i dag, etter min mening. Det hadde vært interessant å høre hvilke refleksjoner kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og NTNU-rektor Gunnar Bovim gjør seg om disse forholdene.


Hør våre kommentatorer snakke om politikken, kulturen og hva som egentlig skjedde på Høyres landsmøte. Gjester er kulturminister Linda H. Helleland og delegat fra Sør-Trøndelag, Rolf Jarle Brøske.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

«Når studenter stiller spørsmål ved det foreleser sier, eller prøver å starte en diskusjon under forelesning, blir man fort avbrutt og diskusjonen får ofte en stopp» skriver Maiken Prestmo.  
        
            (Foto: Silje Foss Langeland, Krsby, fevennen.)

«Når studenter stiller spørsmål ved det foreleser sier, eller prøver å starte en diskusjon under forelesning, blir man fort avbrutt og diskusjonen får ofte en stopp» skriver Maiken Prestmo.   Foto: Silje Foss Langeland, Krsby, fevennen.

På forsiden nå