Nei, det er ingen skrivefeil. Ledergruppen for Fylkesmannen i Trøndelag er klar og det første som slår meg er Karpe Diems «Verden styres av hvite menn som pusher 50».
I 1804 ble Trøndelag delt i to, fra 1. januar 2018 er vi igjen samlet til ett fylke. 214 år til tross, ledelsen hos Fylkesmannen i Trøndelag representerer i større grad samfunnet i 1804 enn 2018. Hele sju av totalt ni i ledergruppen er menn. Sju av ni er over 50 år. Av de totalt sju direktørene er seks av dem menn. At staten ikke tilstreber likestilling mer enn de har prestert her gir et dårlig signal, jeg hadde faktisk forventet mer. Mye mer!
Les også: Slik ser lederkabalene ut
Er det bare menn som har den riktige kompetansen? Eller er det bare menn som har erfaringen Fylkesmannen trenger? Også hos administrasjonen i nye Trøndelag fylkeskommune finner du fem mannlige av totalt sju direktører, dvs. seks av åtte om du går inn på Trøndelag fylkes nye hjemmesider der også prosjektlederen er en del av den administrative ledelsen.
Jeg kjenner meg ikke igjen i et mannfoldig Trøndelag. Derimot vet jeg av et Trøndelag som er manGfoldig. Et fylke og et samfunn med muligheter for alle uavhengig av kjønn og bakgrunn, der mangfoldet også vises i styrer og ledelse.
Har staten rotet rundt i gamle arkiver fra 1804 for å finne en «god» mal for lederkabalen hos fylkesmannen? Hva angår kvinnelige ledere i Norge ligger andelen mellom 30–35 prosent gjennom de siste ti år. Fylkesmannen i Trøndelag vil nå ha en ledergruppe bestående av en kvinneandel på beskjedne 22 prosent. Det kan virke som at staten mener likestillingen er gått for langt og at det nå er på tide å reversere utviklingen.
Likestilling kommer ikke av seg selv, det handler om at vi alle må ta ansvar. I det arbeidet bør staten gå foran, ikke bak!