Debatt

Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?

«Daglig ser jeg bilder på Instagram av jenter på min alder med store lepper og pupper. Men ingen med funksjonsnedsettelser» skriver Marianne Knudsen i dette debattinnlegget.

«Hvorfor er det ikke normalt og ha forskjellige kropper?» spør Marianne Knudsen.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Jeg ser meg i speilet, jeg kan se den ene skulderen være høyere enn den andre, jeg kan se nedover mot ribbeinet mitt som står litt ut, jeg studerer magen min, magen jeg skulle ønske var mindre. Jeg studerer ansiktet mitt, rynker på nesen i det jeg ser en kvise, jeg lar fingertuppene mine streife det slite håret. Jeg studerer beina mine de er ikke som andre sine bein. Jeg studerer delene av rullestolen min.

Har jeg bestått testen?

Jeg sitter i rullestol, har cerebral parese og en skoliose som gjør at ryggraden min er skeiv, jeg har også noe som heter baklofenpumpe i magen, som gir meg medisin slik at jeg ikke har så stive ledd, denne gjør at magen min står litt mer ut på den ene siden.

Opptatt av debatt? Les også: Hva slags signal får eiere hvis vi river to vernede hus som har fått stå tomme og uten vedlikehold i årevis?


Sytten år

Jeg er også sytten år, tar Foundation i ansiktet om morgenen, drar på klassefestene og hører om den beste sexen. Jeg trøster venninnene mine når de har hjertesorg, drømmer om det perfekte bryllupet og ekte kjærlighet. Men for meg tenker jeg ofte at det forblir med å drømme, fordi selv om en gutt liker meg fortjener jeg han ikke, jeg tenker at jeg kan ikke være verdig noen.

Jeg er fungerende leder i Norges Handikapforbund Ungdom, forkjemper for likestilling. Jeg forteller daglig ungdommer som er usikre på seg selv at de er bra nok, jeg står på barrikadene og roper om likeverd og jeg er ofte hun som blir forbundet med høy selvtillit. Allikevel, må jeg kvele tanken om at jeg ikke fortjener å bli elsket.

Mer debatt: Kjære arbeidsgiver, vet du hvordan det er å søke på jobb etter jobb etter jobb?


Står foran speilet

Plutselig står jeg foran speilet og føler meg sårbar, jeg føler meg ikke bra nok. Jeg føler meg ikke vakker, jeg føler annerledes. Fordi daglig ser jeg bilder av høye, tynne modeller med langt skinnende hår, daglig ser jeg bilder på Instagram av jenter på min alder med store lepper og pupper. Men ingen med funksjonsnedsettelser.

Da jeg spurte min far om hva han tenkte om jeg tok med en gutt hjem svarte han: «Jeg synes du skal fokusere på alt annet som du har i livet ditt og ikke ting som kan bli vanskelig for deg». Når jeg spurte legen om hvordan jeg kunne ha sex begynte han å le og sa at «slike ting snakker vi ikke om». Da jeg gikk i niende og var i jentegarderoben spurte jentene meg om hvordan det var å være syk.

Men jeg var jo ikke syk, dette er min kropp, dette er jo slik jeg er.

Les også dette innlegget av Marianne Knudsen: Ikke visste jeg at kommunen mente en spesialskole egnet seg best for «slike som meg»


Forskjellige kropper

Jeg følte at uansett hvor mye jeg prøvde å nå opp til «normalen» kunne jeg ikke strekke meg mer. Hvorfor er det ikke normalt å ha forskjellige kropper? Hvorfor lar jeg meg presses inn i en boks som er altfor trang, en boks der jeg ikke hører hjemme. En boks som ikke er meg. Ungdommer i dagens samfunn får psykiske problemer pga. for stort press, jenter på tolv år prøver å være sexy på bilder i stedet for å være et barn. Jeg har følt meg svak, jeg har følt meg stygg og alene, nå er det nok.

Nå tar jeg et oppgjør med kroppsidealene i dagens samfunn.

Kjære jenter, kjære damer, kjære menn og kjære mennesker som pga. av noe har en annerledes kropp. Vi er bra nok, vi er gode nok, jeg er vakker, du er vakker. Dette er et vanskelig tema for meg å skrive om, fordi det er en tematikk jeg vil ignorere, det er en tematikk jeg vil distansere meg fra og late som ikke finnes. Fordi det føles enklere. Men nå er jeg ferdig med å gjøre det som er enkelt, nå vil jeg gjøre det som er rett.

Les også: La oss løfte det unike, droppe integrering


Så Lindmo på TV

Fordi jeg så på Lindmo lørdag 22. april. Der hørte jeg på Kirsti Holm som snakket om akkurat dette temaet og hun fikk meg til å innse at dette er en av mine hjertesaker. Ingen ungdommer med særegenhet skal skamme seg over den de er, de skal være stolte over å skille seg ut av mengden og være vakre på sin egen måte.

Jeg er sytten år og Kirsti inspirerte meg, nå vil jeg inspirere andre.

Fordi kjære ungdom med en annerledes vri, du er kanskje usikker, du tror du ikke er bra nok, jeg vet hvordan det er. Nei, vi er kanskje ikke en av skjønnhetsdronningene. Men hvem sier du ikke er perfekt? Hvem sier du ikke er verdt det? Hvem er det som sier du ikke er vakker?

Hvem er det som sier at du ikke har bestått testen?

Bare deg selv.

Les også: Funksjonshemmede Steffen fikk motorstopp i tunnel - 14 biler kjørte forbi uten å tilby hjelp


La oss slutte

I hele mitt liv har jeg gått til leger, ergoterapeuter, saksbehandlere og fysioterapeuter som skal fikse på meg og forteller hvordan jeg burde ha vært.

La oss slutte å definere mennesker etter blader og reklamer, vi må begynne å se litt dypere inn.

Nå vil jeg ikke fikses på mer, jeg vil få være meg og du må få være deg.

Kanskje det er akkurat det som gjør deg annerledes som gjør deg elskverdig og vakker.


Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå