Debatt

Stiklestad har bidratt med en endimensjonal fortelling om Olav og hans samtid

«Spelromantikk, religiøst svermeri og forlatte historiefaglige posisjoner har altfor lenge pushet en framstilling av Olav og hans samtid som dominerer i folks historieoppfatning» skriver Axel Christophersen i dette debattinnlegget.

«I lys av Klemenskirkefunnet er det grunn til å etterlyse en tydeligere tilstedeværelse i trøndelagshistorien av alle de alternative stedene» skriver Axel Christophersen. 

Saken oppdateres.

Historie er viktig! Den bygger identitet, skaper tilhørighet (eller ikke), er med på å forme vår virkelighetsforståelse og gjør oss i stand til å orientere, sortere og prioritere i våre liv.

Det er derfor ikke likegyldig hva som fortelles om vår nære eller fjerne fortid, ei heller hvordan den formidles.

Se tv-duellen på adressa.no: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Les også: Stiklestad har alltid vært uløselig knyttet til fortellingen om Norge


Hva formidler vi?

Funnet av Klemenskirken har gitt denne tematikken ny aktualitet i vår stortrønderske region:

Hva formidler vi av vår eldre historie? Og med hvilke konsekvenser for vårt regionalhistoriske selvbilde? Til forskjell fra «fake news»-statuen av Olav Tryggvason på Torget er levningene etter Klemenskirken i Søndre g. en samtidig og ekte kilde til en sentral historisk begivenhet.

Funnet av Klemenskirken fornyer ikke alene den historien, men den får oss til å reflektere over den i lyset av vår egen tid. Fortiden er felleseie og rommer et mangfold av fortellinger som alle kan være like «sanne». De som har i oppgave å forvalte historien på fellesskapets vegne har derfor et tungt ansvar for at mangfoldet i fortidas fortellinger kommer fram.

Opptatt av debatt? Les også: Cirka 1000 busser vil passere gjennom boligfeltet i uka


Spelets gjennomslagskraft

Historieformidling foregår i bøker og foredrag, men også gjennom andre media, som f.eks. i Olav Gullvågs «Spelet om Heilag Olav». Her har Olavskikkelsen og slaget på Stiklestad fått en form og et innhold som har hatt en formidabel gjennomslagskraft og gitt en vidt utbredt folkelig oppfatning av helgenkongen og hans samtid.

Stiklestad Nasjonale kultursenter drifter Spelet samtidig som de har et offentlig ansvar for å forske og formidle historien om Olav Haraldsson i samtid og ettertid.

At dette har vært en over evne krevende oppgave er dokumentert og drøftet flere steder, bl.a. i en Masteroppgave fra 2007, der en karakteristikk av SNKs formidlingsvirksomhet er at det skilles utydelig mellom « … kategorier som historie, myte, autentisitet og sannhet…».

Mer debatt: På danselinja fant jeg meg selv og mitt grunnlag for veien videre i livet

Spelromantikk

Det kan det herske skiftende oppfatninger om, men tilbake står uansett en opplevelse av at gjennom driften av Spelet, den aktive kontakten med Kirken, de gjentatte påminnelsene om Stiklestads nasjonale betydning for kristningsverk og nasjonsbygging og den lumre omgangen med mytiske objekter som «Olavssteinen», har SNKs historieformidling bidratt med en endimensjonal og autoritativ fortelling om Olav og hans samtid, farget av Kirkens hegemonistiske insistering på «Olavs-arven» som avgjørende for vår for samfunnsutvikling gjennom hundrevis av år.

I lys av Klemenskirkefunnet er det grunn til å etterlyse en tydeligere tilstedeværelse i trøndelagshistorien av alle de alternative stedene, personene, historiske sammenhengene og konsekvensene som fortellingene om Norges nasjonalhelgen inneholder.

Spelromantikk, religiøst svermeri og forlatte historiefaglige posisjoner har altfor lenge pushet en framstilling av Olav og hans samtid som dominerer i folks historieoppfatning. Her et stort og spennende rom for framtidig samarbeid mellom regionens historieformidlende institusjoner med fortellingene om Olav Haraldsson, hans liv og hans samtid i sentrum.


Se tv-duellen på adressa.no: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Hør våre kommentatorer snakke om SP's overmot, syklistkrangel og 80-tallets tilbakekomst

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Innleggsforfatteren: Axel Christophersen er professor i historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet. 

Innleggsforfatteren: Axel Christophersen er professor i historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet. 

På forsiden nå