«Vår datter er en av dem som har opplevd tre års ensomhet på ungdomsskolen» skriver «Mamma som har vondt i hjertet sitt» i dette debattinnlegget.

Endelig er tiden på ungdomsskolen over! Det er sikkert mange som tenker det i disse dager.

De fleste har hatt en bra tid sosialt med gode venner. Men sånn er det dessverre ikke for alle. En del har måttet slite seg gjennom årene. Hver dag har vært en kamp, stått der ensom og ekskludert. Friminuttene er de aller verste.

Disse barna er nok lettet og glade for å ha overlevd disse årene og ser frem til en lang og forhåpentligvis god sommerferie. Alle har ikke gjort det dessverre, noe en dyster statistikk også i Trondheim har vist denne våren.

Les også: Mammahjertet blør. Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se han bøyd over pc-en på gutterommet

Tre års ensomhet

Vår datter er en av dem som har opplevd tre års ensomhet på ungdomsskolen. Denne uka var det avslutning og med vitnemålsutdeling på hennes skole. Til tross for tre års ekskludering har hun greid å kare seg gjennom med bra skoleresultat og hodet noenlunde hevet. Enkelte dager har vært knalltøffe og utallige møter og henvendelser til skolen har ikke gitt de store resultatene til forbedring. Jentene er som kjent flinke til å vise sine gode sider straks de spotter en voksen i nærheten og blikk kan si mer enn tusen ord. Hvor er det blitt av ordet RESPEKT som skoleadministrasjonen snakker så varmt om?

Avslutningen gikk heldigvis fint og jenta vår hadde gledet seg til dette og strålte! Det skulle være samling med mat for tiendeklassingene etterpå i kantinen, men dette sa hun på forhånd hun ikke ville utsette seg for. Flere skulle også møtes etter dette for en «siste kveld med gjengen», men dette var selvfølgelig også uaktuelt da hun aldri blir bedt verken på bursdager eller andre sosiale lag av skolekameratene.

Opptatt av debatt? Les også: Leste kommentarene under en artikkel om ulveskader, og kjente tårene presse på. Vi sauebønder er ikke mye verdt i manges øyne

Blir dyttet bort

Alt ved avslutningskvelden gikk fint helt til etter den offisielle seremonien i gymsalen. Da møttes de fleste for fotografering utenfor bygget og mange sto oppstilt i ulike grupperinger for å bli fotografert av venner og familie. I løpet av få sekunder ble vi vitne til hennes vonde opplevelser i tre år: Hun går glad og lykkelig bort til tre skolevenninner – en av disse var hjemme hos oss i mange timer for få dager siden. Da hun stiller seg ved siden av dem blir hun regelrett fysisk dyttet bort av den ene jenta, hun var tydeligvis uønsket på bildet!

Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet med tårene rennende nedover kinnene. Det var så trist å se henne sånn en dag hun skulle bare være glad – vi kjenner at hjertet blør for henne!

Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Dette kan ikke fortsette

Hva skal til for å få slutt på at barna våre skal oppleve å bli behandlet sånn? Hvordan får man fjernet skylappene til ansvarlige voksne?

Når jentene kan oppføre seg så stygt når de i tillegg har foreldre som vitner, tør jeg ikke tenke på hvordan det er ellers. Her er det mange som burde skamme seg.

Alle barn fortjener en god og trygg skolehverdag – det setter sår og spor resten av livet – dette kan bare ikke fortsette!

Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, politisk innspurt og kulturkrangel om t-skjorter

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter