En bønn til norske politikere: Jeg er ikke interessert i å høre hva andre har gjort og gjør feil. Jeg vil høre hva dere vil gjøre riktig. Når jeg skal velge meg et parti jeg vil stemme på, vil jeg vite hva akku-rat dere står for. Hva dere vil gjøre annerledes. Om dere vil gjennomføre det dere sier. Alt annet er uinteressant.

Det er flaut å se på når voksne mennesker hakker løs på hverandre, i kampen om å sanke velgere. Det er nesten så man lurer på om folkeskikken har gått i glemmeboka. Jeg kjenner jeg får litt problemer med respekten, når dere behandler hverandre så dårlig.

LES OGSÅ: Oppvaskmøte hos Ottervik etter Opoku-utspill

Jeg ønsker meg et parti som ser helheten, og ikke bare ser et år eller fire fram i tid. Sanda i timeglasset vårt er i ferd med å renne ut. Ingen gjør noe med det. Jeg ønsker meg en politikk hvor man ser enkeltmennesket, hvor man ikke bare er en av mange. En politikk hvor andre verdier enn bare penger, får det fokuset de fortjener. Vi kan nemlig ikke spise penger, og mennesket skal ikke ha noen prislapp.

Jeg savner mest en politikk som kan gi fremtidige generasjoner en mulighet til å leve på kloden vår. Vi legger matjord under asfalt i stor stil. I dag forbruker vi enorme ressurser, uten tanke for de som kommer etter oss. Klimakvoter og flyseteavgift redder ikke jorda vår. Det gjør heller ikke elbiler drevet av kullkraft eller all verdens avgifter. Mulig det kan fungere som avlat, men klimaendringene stoppes ikke.

LES OGSÅ: - Trondheimspolitikken trenger mer åpenhet

Skal det være noen fremtid, må livsstils- og holdningsendringer til. Vi kan ikke sende norsk fisk til Kina for foredling, for så å sende den tilbake hit igjen. Vi kan ikke hente soya fra Brasil, for å produsere oppdrettslaks og norsk kjøtt. Vi kan ikke fore husdyra våre med kraftfor, fordi rovdyra skal ha førsteretten på skog og fjell. Vi må se på helheten, og ikke bare plukke ut de bruddstykkene vi synes passer. Man redder ikke artsmangfoldet og kloden, ved å bare konsentrere seg om vern av ulv. Vi kan ikke fly like mye som før, kjøre bil like mye som før, handle forbruksvarer i samme tempo som nå.

Vi må omprogrammeres til å være fornøyd med mindre. Til å ta vare på naturen og miljøet. Ikke bygge ned de mest artsrike områdene. Ikke legge matjord under asfalt. Ikke la beitedyra stå i fjøset, så kulturlandskapet og fjellet vokser igjen, i stedet for å bli kortreist sunn og god mat.

Jeg skulle gjerne vært medlem av et miljøparti og en miljø-organisasjon, om de virkelig jobbet for fremtiden. I dag gjør de dessverre ikke det. De lar ulven være gallionsfigur og sak nummer en, og da blir man stående på stedet hvil.

LES OGSÅ: - Konfliktene med Ap er en stor belastning for samarbeidsklimaet

Tenk om man kunne sett de store tingene. De store og viktige sakene. Norge etter oljealderen, fornybar energi, klima, miljø, landbruk, matsikkerhet, beredskap og en rettferdig fordelings-politikk, for å nevne noen. Dessverre tror jeg at jeg blir skuffet også ved dette valget, men det er lov å håpe.