Naturen og det biologiske mangfoldet blir nok en gang skadelidende, skriver Terje O. Nordvik i dette debattinnlegget.

Det ble nylig offentliggjort at deler av Skjetlein videregående skoles eiendom i øvre del av Svartdalen legges ut for salg til boligformål.

Det er snakk om et 48 dekar stort skogbevokst område som grenser til den vestre del av sameiet Kattem Ust. Det inngår som en del av kulturlandskapet i den sørvestre del av kommunen, som karakteriseres av en stor variasjon av biotoper, med både kornåkre, beitearealer, bekkedrag og kantsoner med skog. Samlet sett er slike områder kjent for å ha et stort biologisk mangfold.

Jeg er beboer i boligfeltet som grenser til arealet som nå planlegges utbygd. Selger har annonsert at det skal snauhogges høsten 2017. Både jeg og de andre som bor i denne delen av Kattem har fordeler med at skogen blir hogget, i form av bedre sol- og utsiktsforhold. I dag framstår den østre del av området som en «grønn vegg» mot de tilgrensende boligene.

Les også Kjetil Kroksæters kommentar: Et sted må også naturen ha forkjørsrett

Mangfold går tapt

Poenget med dette innlegget er imidlertid ikke å juble for mer sol og bedre utsikt, men å fokusere på de negative sidene med at et nytt viktig område for biologisk mangfold går tapt i Trondheim. Listen begynner å bli veldig lang nå.

Som hobbyornitolog har jeg gjennom de siste 25–30 år kartlagt artsmangfoldet i denne skogteigen og de tilgrensende områdene. Godt over 100 fuglearter er observert, og for mange av dem har skogen vært en foretrukket hekkeplass. Bl.a. hekker trolig den sjeldne og rødlistede tyrkerdua her. Et rikt insektliv i og over skogen lokker til seg både insektetende fugler, og rovfugler som igjen jakter disse. Av sjeldne arter kan bl.a. nevnes vendehals, varsler, konglebit, bånd-korsnebb og gulbrynsanger, samt rovfuglarter som hønsehauk, musvåk, vandrefalk og dvergfalk. Kattugle hekker årlig.

Opptatt av debatt? Les også: Her foregår det en kontinuerlig skjending av historiske hus

Stadig nye arealer til boliger

Mange pattedyrarter benytter denne skogen som beite-, skjul- og trekkområde, og vi har hatt både elg, rådyr, rev og grevling tett på. Området kan betraktes som en del av den ofte omtalte viltkorridoren på Leinstrand.

Skogarealet som nå ligger for salg er ikke veldig stort, og det er flere skogområder igjen. Kulturlandskapet blir ikke ødelagt, men det blir forringet som leveområde for en del arter. Og med den utviklingen vi ser i Trondheim, med stor tilflytning og behov for stadig nye arealer til boliger, skoler, veier osv. vil med stor sannsynlighet nye skogarealer og kulturlandskap bli berørt i årene framover.

Mer debatt: Norsk fotball blir bedre når vi trener foreldrene

Fuglesangsymfoni

Jeg innser at løpet nok er kjørt i dette tilfellet. Og, som tidligere skrevet, har vi som grenser inntil det kommende boligfeltet fordeler av mer sol og bedre utsikt. Men vi mister noe på veien, og mitt poeng her er å informere de som har satt av arealet til boligformål i kommuneplanen, og de som nå selger, om at naturen og det biologiske mangfoldet nok en gang blir skadelidende.

Jeg er på ingen måte talsmann for de andre beboerne ved skogen som nå står for tur til å bli hogget og bebygd. Men vi er mange som vår etter vår har opplevd en fuglesangsymfoni uten like fra de artene som gjør sine forberedelser til hekking. Det har utvilsomt stor opplevelsesverdi, og en skal heller ikke underslå verdien i en helsemessig sammenheng.

Blir skogen avvirket i løpet av høsten, som annonsert, vil vi i 2018 trolig få en lokal variant av «Den tause våren». For min egen del blir jeg mer trist av det, enn glad for bedre utsikts- og solforhold.

Bli med våre kommentatorer på besøk hos Anne B. Ragde og hør dem snakke om hennes nye bok, virkelighetslitteratur, valgkamp, flatfyll, fadderuke og studentbyen Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter