Har Norges Fotballforbund (NFF), spesielt etter EM-innsatsen, en erkjennelse av at endringer er nødvendig for å komme tilbake på høyt internasjonalt nivå med kvinnelandslaget? Gode ledere evner å se innspill utenfra organisasjonen som innspill på hvordan organisasjonen kan bli enda bedre – ikke som kritikk. Gode ledere og organisasjoner søker avkreftelse på allerede kjent kunnskap, fremfor å søke bekreftelse på det de allerede mener å vite.
Et godt spørsmål for en leder å stille er: Hva er det du ser som ikke jeg ser, som kan bidra til at vi skal kunne nå våre mål enda bedre enn tilfellet er med måten vi jobber på nå?
Les også Kjetil Kroksæters kommentar: Den norske idrettsmodellen er utdatert
Gode og fremoverlente organisasjoner med høyt, ekte erkjennelsesnivå evner å fange opp og behandle tidlige, og også svake, signaler på uønskede hendelser eller elementer som fører til at resultatene flater ut. Viktige suksessfaktorer for å få dette til, er å trene organisasjonen til å ha lav terskel for å fremme signaler. Samtidig har man god evne til å motta og behandle signalene slik at medarbeiderne ikke opplever å bli diskreditert og «straffet».
Idrettsmodellen i Norge er ikke utdatert
Forfatteren Jim Collins peker på hvordan store, mektige selskaper endte sin suksess. I boken «How the Mighty Fall» konfronterer Collins spørsmål om hvor langt et selskap kan falle før veien mot undergang blir uunngåelig, og hvordan selskap kan reversere nedgangen gjennom å endre kursen. Nedgangen er som regel også i stor grad selvforskyldt. Veien tilbake til en positiv utvikling ligger i deres egne hender.
Det gjør den også for NFF, men da må det etableres en erkjennelse av nødvendigheten av betydelige endringer. Og det er disse endringene Hegerberg har gitt innspill til – uten tydeligvis å ha blitt tatt på alvor.
Da Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget, har vi lest karakteristikker om Hegerberg som problematisk og egoistisk og som har blitt «høy på seg selv». Ikke minst har NFF hatt et behov for å fortelle hvor problematisk Hegerberg har vært.
Spillere på ulike nivå sauses sammen i et salig kaos
Jeg har forstått at Hegerberg konkret har påpekt at det sportslige opplegget ikke var godt nok til at laget kunne nå sine målsettinger. Hun føler at landslagsspill ikke bidrar til at hun utvikler seg som spiller og at hun etter samlinger opplever seg selv som en dårligere fotballspiller. Videre peker hun på for dårlig kommunikasjon og dialog mellom ledelsen og spillerne.
Norge har gjennomført sitt svakeste mesterskap noensinne, og måtte dra hjem uten poeng og uten en eneste scoring. Har NFF på denne bakgrunn virkelig gått inn i sin egen evaluering etter EM og vurdert om noe av Hegerbergs innspill burde føre til endringer?
Har NFF virkelig ikke tillit til at verdens beste kvinnelige fotballspiller som til daglig spiller på verdens beste fotballag, har innspill til nødvendige endringer i NFF som bør lyttes til? Eller opplever de at Hegerberg har en helt uriktig virkelighetsoppfatning?
Les også: Skammelsrud ber RBK være forsiktige med å hente stjernespillere
En vinnerskalle som Hegerberg krever kvalitet i alle ledd. Slike utøvere er krevende og det må ikke forveksles med mangel på ydmykhet.
Sett fra utsiden kan det virke som om det i ledelsen av landslaget ikke er innarbeidet en sterk nok prestasjonskultur til å møte innspillene og påpekningene fra Hegerberg med ydmykhet.
Med null poeng og null scoringer i EM kreves en erkjennelse i NFF av at nødvendige endringer må skje – og at det haster.
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.