«Det vitner om at noe er alvorlig galt når saker som denne vinner gjennom og feires som framskritt. Vet politikerne egentlig hva de jubler for?» spør Bjørn Inge Melås og Anders Melås i dette debattinnlegget.

Det er rørende å lese om den heroiske innsatsen for å få kyllingfabrikken til Furumoen i Orkdal. Ordfører Oddbjørn Bang & Co gleder seg nå til feiring: «Den dagen Norsk kylling setter spaden i jorda, skal vi heise flagget!»

Vi ser imidlertid ingen grunn til å heise flagget til topps. Det vitner om at noe er alvorlig galt når saker som denne vinner gjennom og feires som framskritt. Vet politikerne egentlig hva de jubler for?

Et av de mange problemene i denne saken er at det er Norsk Kylling som har lagt premissene og satt fristene. Det lokkes med 200–300 nye arbeidsplasser til Orkdal. Samtidig forsvinner 300 arbeidsplasser fra Støren. Dette er et nullsumspill der vinneren er Norsk Kylling og aksjonæren Rema 1000. Våre barn og barnebarns framtid ofres for en kortsiktig politisk seier og Remas bunnlinje.

Les også: Kyllingslagsmål opp i Stortinget

Et kyllingslakteri er en typisk industrijobb som vil være et lett bytte for automatiseringen. Ifølge en studie fra Oxford er det 92 prosent sjanse for at «produksjonsmedarbeidere» er forsvunnet innen 2035. Hva står igjen da? Et ødelagt naturområde, tap av matjord og en automatisert kyllingfabrikk som driver klimaforandringene framover og gjør milliardærene enda rikere.

Å snakke om samfunnsnytte i denne saken vitner om en veldig snever og egoistisk forståelse av prosjektets virkninger. Orkdal kommune setter sin egen vekst foran behovet for mat, miljø og biologisk mangfold i framtida. Hvis det skulle være uklart for noen hva som forårsaker klimaforandringer så er det akkurat denne tankegangen.

Opptatt av debatt? Les: Ingen i BUP brydde seg med å finne ut hvorfor min sønn var utagerende

130 dekar god kornjord skal bygges ned og et rødlistet naturområde ofres, selv om det finnes alternativ. Dette kan kanskje virke som en bagatell. Det er jo bare en kroksjø, litt matjord og noen kyllinger.

Problemet er at disse ødeleggende beslutningene tas hver dag, på alle politiske nivå. Naturen spises opp bit for bit. Summen av alle disse dårlige beslutningene blir etter hvert fatal, i ordets rette forstand. Vi er snart nødt til å forstå at vi ikke kan spise penger. Nytten av arbeidsplasser og litt bedre velferdstjenester i kommunen vil overskygges totalt i en situasjon der vi ikke kan importere mat.

Hvis vi, i Norge, er nødt til å bygge ned det vi har av matjord for å sikre vår velferd, hvordan kan vi da forvente at andre, mye fattigere land skal stå imot presset? I framtida kan det være for sent å se seg om etter «avbøtende og kompenserende tiltak».

Mer debatt: I dag er jeg bare sjokkert, kvalm, skamfull og sorgtung

Det er mulig vi kan oppleve lokal vekst uten bivirkninger en tid fremover, men konsekvensene av denne veksten er globale. Kyllinger lever i dag blant annet av soya, som dyrkes på nedhugget regnskog i Amazonas og fraktes til Norge for å gi husdyra våre litt mer kjøtt på beina. Dette gjør oss ikke bare direkte ansvarlige for miljøødeleggelser på andre siden av kloden, det gjør også landbruket vårt fullstendig avhengig av månedlige leveranser fra Brasil.

Kravet om vekst må revurderes i lys av enkel logikk. Det kan helt enkelt ikke fortsette i det uendelige. Hønserasen vi bruker i Norge, Ross 308, er avlet frem for å ha en enorm appetitt og spiser seg ofte så stor at hjertet stopper eller beina kollapser under muskelmassen. Fortsetter samfunnet å ignorere de økologiske begrensningene, kan vi raskt lide samme skjebne. Hvis økonomisk vekst får styre beslutningene vil miljøet alltid tape. Vi må forstå at vi er en del av miljøet og når vi ødelegger miljøet ødelegger vi også for oss selv.

Hør våre kommentatorer og gjest Tord Lien snakke om sukker, budsjett og hårvask.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter