«Min psykiske tilstand ble gradvis verre og verre, og jeg gråt daglig» skriver Brit Elin Gullteig i dette debattinnlegget.

Jeg er en dame på 53 år, som ble operert i en ankel den 31. august på Orkdal sykehus. 4. september ble jeg fraktet til en såkaĺt rehabilitering på Orkdal helsetun.

At det var så forferdelig å være der, kunne jeg ikke drømme om. Der ble jeg altså parkert på en avdeling med gamle, pleietrengende og demente som ventet på fastplass, eller var på avlastning.

Det var forferdelig for meg, som er åndsfrisk, å skulle være på et slikt sted i 12 uker, fordi at jeg ikke kunne bo hjemme, da min fot ikke skulle belastes disse ukene. Jeg var altså rullestolbruker, og mitt hjem var ikke tilrettelagt for det.

Les også: Eldre på sykehjem ligger i sengen over 12 timer i døgnet

Dro hjem

Min psykiske tilstand ble gradvis verre og verre, og jeg gråt daglig. Etter seks uker greide jeg ikke å være der lenger, og dro hjem fra Orkdal helsetun helt nedbrutt.

De ansatte gjorde så godt de kunne, men det var jo de gamle, syke og pleietrengende som ble tatt vare på. Jeg bare var der, ingen «normaltfungerende» å snakke med, bortsett fra de ansatte, men de hadde jo aldri tid. De måtte jo ta seg av de gamle og pleiepasientene som var på avlasting, eller ventet på fastplass.

Opptatt av debatt? Les: Dyr som skal dø på torget, eller på tv og nett, blir middelaldersk blodsirkus

Uverdig sted

Noen ganger kom det demente inn på mitt rom, uten min tillatelse, og en gang mens jeg satt på toalettet. Ved matbordet var det heller ikke så trivelig. Pasienter som satt og snøt seg, og la ifra seg lommetørkleet på bordet med nesens innhold. Dårlig med håndhygiene var det også, når pasientene skulle spise.

Frokosten ble servert i nitiden, og det var ofte lunken kaffe og et mindre varmt egg. Men i vedtaket sto det at frokost serveres kl. 08.30, og da skjønner jeg at det som skulle være varmt, ikke var det lenger. Det var helt forferdelig at jeg som 53-åring måtte være på et slikt uverdig sted.

Jeg ble også presentert ei regning på kr 6665,- for oppholdet på seks uker. Noe jeg heller ikke er enig i. Jeg kjøpte mine medisiner selv. Det fikk jeg klar beskjed om fra en sykepleier, da jeg nektet på at de skulle overta min medisinering. Jeg er da ikke umyndiggjort. Personlig hygiene gjorde jeg selv, ryddet på bad og fjernet skitne håndklær, som jeg la utenfor døren. Disse ble liggende, hvis jeg ikke ga beskjed om at de måtte fjernes. Jeg gjorde så å si alt selv.

Mer debatt: Jeg blir så innmari hoppende irritert over valget av musikk i jula

Ensom og nedbrutt

Jeg ble veldig ensom og nedbrutt av å være der. Nå synes jeg virkelig at våre politikere må begynne å våkne opp! Når vi ikke får være på sykehuset lenger, så må vi være på «gamlehjem»?

Håper virkelig at jeg slipper å være på et slikt sted flere ganger, heller ikke når jeg blir gammel!

Er dette virkelig riktig? Har de som bestemmer prøvd dette selv? Eller blir det forandring på systemet hvis det skjer? Nå må dere våkne opp kjære politikere!

Hør våre kommentatorer og gjest Mats Ramo snakke om Venstre, polititsk krangel og trøndersk kultur

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter