Andre juledag var vi invitert til Trondheim. Vi startet vår ferd på riksveg 462, fortsatte på riksveg 65, inn til Trondheim på E39 og E6. Det var rundt minus 8 grader og fantastiske kjøreforhold på godt vinterføre. Dessverre, det samme kan jeg ikke si om turen hjem igjen. Vi måtte kjøre i saltlake.
LES OGSÅ: Kommunens vedlikehold av veien om vinteren er latterlig. Latterlig dårlig.
Heldigvis var beholderen med spylervæske full, men ikke enkelt å bruke i minusgrader. Statens vegvesen har en stor oppgave og ikke minst ansvar. De skal sørge for at vi har gode kjøreforhold uansett vær og føre. På enkelte veier kreves det «svart asfalt». Hvem krever det? Når veiene omsider blir bare, er de selvfølgelig både trafikksikre og fine å kjøre på. Men før den tid, er de direkte trafikkfarlige.
Opptatt av debatt? Les: Sjetne skole har heller ikke tatt elevene på alvor
Etter å ha kjørt bil nesten hver dag i over 40 år, mener jeg selv at jeg har en viss kunnskap om hva som er en sikker vei. For flere år siden fikk jeg en interessant informasjon fra en tidligere entreprenør til Statens vegvesen, han kunne fortelle at det ble saltet så massivt på grunn av økonomi. Hvis det stemmer, er det greit at vi som ferdes på offentlige veier må lide både økonomisk og med den risiko det er på veier som er såpeglatte før saltet virker. Min verste opplevelse er fra køkjøring i bakkene på E6 opp mot Tiller. Jeg gikk tom for spylevæske og måtte stoppe på grunn av manglende sikt.
LES OGSÅ: Sånn er virkeligheten i Gamle Åsvei på Byåsen
Jeg måtte finne snø i veikanten og pusse ruta så jeg fikk bilen ut av veien. På riksveg 65 opp mot Forve bru, står det et skilt «slutt på saltet vei». Hvorfor? Det saltes nå mere enn noen gang, også på den gamle E39, nå riksveg 463. Jeg kan forsikre dere som har et ansvar for trafikksikkerhet, vi er mange om denne ytringen. Gjør et vedtak om å begrense saltingen på trønderske veier, det av bl.a. hensyn til trafikksikkerhet og miljø.
Magne Fossbakk