«Dette er også deg, Petter Northug. Du tok deg faktisk tid til å dra over 30 mil for å spille fotballkamp, på en fredag kveld i drittværet» skriver Terje Sørvik i dette debattinnlegget.
I skrivende stund er det høyst usikkert om en av våre aller største idrettsprofiler blir klar for nye bragder i vinterens viktigste skispor. Det får meg til å reflektere over hva du har gitt oss så langt.
Jeg vil si tusen hjertelig takk, Petter. Takk for alle herlige øyeblikk du har gitt oss. Alle de nervepirrende løpene hvor det mange ganger underveis så stygt ut, men likevel endte i en eksplosjon av en spurt og taktisk geniskap. Takk for medaljene. Takk for mesterskapene; for gullene i OL i Vancouver og i VM i Sapporo, Liberec, Val di Fiemme, for ikke å snakke om VM i Oslo, på hjemmebane hvor selv du syntes det ble rent for meget og måtte hysje litt på et ekstatisk publikum i spurten. Takk for VM i Falun, på sprinten hvor lillebror overrasket så opp og til siden, og oppdaget storebror i voldsomme klyv for å komme først opp kneika, for så å stupe over mål til gull, hvorpå Tomas kom i mål og kastet seg over og viste hva dette faktisk betydde etter alt styret som hadde vært. Tårene spratt og trillet både her og der da. Og for ikke å glemme 5-mila, hvor det egentlig så ganske usikkert ut underveis, men like før mål våkna du til igjen og rykka til med manøvere en rallybane verdig, og valgte å gå mellom sporene og mellom konkurrentene! Gull igjen Petter. Vi glemmer heller ikke alle de andre løpene!
Opptatt av debatt? Les også: Nachspiel hører ikke hjemme der seks til sju nabohus får forstyrret nattesøvnen
Spesielt minne
Men det er et minne som sitter spesielt i hos meg. Det var den 04.05.2012 (Ja det er riktig dato og årstall). Det er fredag kveld på Rørvik stadion. En vårkveld på skikkelig ytternamdalsk vis, med sørvest kuling og regn på tvers. Ufyselig vær, men vi er vante med det. Det er fotballkamp i 6. divisjon mellom Rørvik IL 2 og Mosvik IL. Siden man ikke hadde noe annet å gjøre, kunne man alltids dra på stadion å se på kampen, hadde jo faktisk en nevø i mål.
Kampen startet jo etter planen og man kan si den ble noe preget av vær og føre, men ingenting å si på innsats. Ikke all verden med publikum, men tidspunktet og nivå gjorde vel sitt til dette. Som vanlig er på fotballkamper, så var det et kobbel med gutter og jenter som driver med sine ballaktiviteter på sidelinjen, akkurat som det skal være på fotballkamp på stadion. Plutselig fanger de opp noe, det også akkurat som det skal være, unger merker når det skjer noe, og de flokker seg sammen og løper bort mot en spiller som kommer lett joggende på sidelinjen for å varme opp før han skal inn på banen. Hvem er nå dette da som får så stor oppmerksomhet fra dem som skjønner seg best på dette at store ting er på gang, nemlig ungene? Jo det er faktisk en VERDENSMESTER, en OLYMPISK MESTER! Petter Northug på Rørvik stadion! I en 6. divisjonskamp i fotball! I kuling fra sørvest og regn på tvers. FANTASTISK!
Mer debatt: Nord-Trøndelag er dødt. Leve nordtrønderen!
Dette er også deg, Petter
Det har vært olympiske mestere i ytternamdalen før altså. Frode og Pål er jo namdalinger og dermed to av oss. Hallgeir Brenden var en gang på Felleskjøpet i Ottersøya og solgte motorsager, og Ivar Formo var også innom i forbindelse med skipsdåp på Kolvereid. Men aldri før har en verdensmester og olympisk mester dratt til ytternamdalen for å spille 6. divisjonskamp mot 2. laget til Rørvik, og jeg er temmelig sikker på at det heller ikke kommer til å skje igjen. Kampen endte for øvrig med seier 9–4 til hjemmelaget.
Dette er også deg, Petter Northug. Du tok deg faktisk tid til å dra over 30 mil for å spille fotballkamp, på en fredag kveld i drittværet.
Igjen: Petter Northug, can you hear me? Tusen hjertelig takk – så langt!
Hør våre kommentatorer og gjest John Arne Moen snakke om Trøndelag, Ap, Midtnytt-bråk og #metoo
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
