«Jeg blir opprørt over at pedagogisk personell legger opp til aktiviteter som potensielt ekskluderer barn» skriver en opprørt mor i dette debattinnlegget.

Det har vært «venneuke» på skolen hvor min datter er elev. Elevene har jobbet på flere måter med temaet, men en av hovedoppgavene var som følger:

Ved ukas begynnelse fikk hvert barn tildelt en annen elev i klassen som han eller hun skulle være en hemmelig venn for. Barna fikk i oppgave å vise denne eleven ekstra oppmerksomhet uten å avsløre at de var den hemmelige vennen.

I løpet av uka ga de hemmelige vennene sine utvalgte medelever hyggelige kort/brev, en liten gave, litt godteri og lignende. De som ikke ga bort noe, kunne for eksempel si noe hyggelig, og på slutten av uka ble den hemmelige vennen avslørt.

Opptatt av debatt? Les også: Å betale bomavgift er ikke billig, men så får du en flott motorvei å kjøre på

Min 9-åring gledet seg til dagen den hemmelige vennen skulle avsløres, til tross for at hun ikke hadde merket at noen hadde vært spesielt oppmerksom mot henne. På ettermiddagen spurte jeg henne hvordan dagen hadde vært, hvorpå hun meget skuffet kunne fortelle at hun ikke hadde fått noen som helst oppmerksomhet fra sin hemmelige venn, mens andre hadde fått ting, godteri og fine kommentarer fra sine hemmelige venner. En tåre rant nedover kinnet til datteren min. Hun snudde seg vekk og ville ikke snakke mer om det.

Dette føyer seg inn i rekken av andre situasjoner hvor hun ignoreres av medelever, samtidig som jeg blir opprørt over at pedagogisk personell legger opp til aktiviteter som potensielt ekskluderer barn.

En lærer hadde visstnok uttalt at «de som ikke har gjort noe hyggelig for sin hemmelige venn er bare late». Med andre ord er læreren altså klar over at noen ekskluderes, men tilsynelatende ute av stand til å håndtere det på en adekvat måte. Dette foregår altså i trondheimsskolen, og det er ikke akseptabelt!

Mer debatt: Jeg har sett mange scener der foreldre tar imot sine barn på flyplassen. Det åpner hjertet

Jeg er fullt innforstått med at det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen, herunder hvordan man skal oppføre seg mot andre. Men i dette tilfellet tenker jeg skolen har et særskilt ansvar, siden de vektlegger denne aktiviteten så sterkt ved å fokusere mye på den og skape forventninger hos barna.

Er det meningen vi skal ha det slik i norsk skole? Den ene mobberapporten etter den andre presenteres, og det settes stadig vekk i gang mobbeforebyggende tiltak i skolen, men hva hjelper det når folk som jobber i skolen ikke forstår hva det dreier seg om? Kan man ikke bare droppe å ha aktiviteter som innbyr til utestenging da? Spesielt hvis det pedagogiske personalet ikke ser ut til å forstå hvordan det kan arte seg for barna og heller ikke følger det opp?

Av hensyn til barnet mitt og skolen lar jeg være å signere med navn. Skolen har for øvrig fått mulighet til å uttale seg i saken, men har så langt ikke benyttet seg av denne.

Hør våre kommentatorer og gjest Merethe Baustad Ranum snakke om monster, metoo, sex og politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter