Debatt

Adressa og pelsdyrnæringa

Rev: Ved universitetet for miljø og biovitenskap på Ås forsker man på hvordan livet i bur kan bli bedre.  Foto: Olav Olsen, Scanpix NTB

Saken oppdateres.

Det vises til leder i Adressa 22.01.2018. «Endelig forbud mot pelsdyroppdrett» var overskriften. Konklusjonen på slutten: «- en næring som ikke har livets rett og som utfordrer alt vi mener skal være god velferd hos dyr».

LES OGSÅ: Lederen

På hvilket grunnlag kan Adressas leder sette seg til doms over en hel næring? Har avisa skaffet seg kunnskap og innsikt i pelsdyrnæringa ved egen oppsøkende journalistikk, eller er det sitat fra forskjellige dyrevernorganisasjoner?

LES OGSÅ: Husk såpe, Adressa



Adressa har tidligere avvist å ta inn i avisa innlegg fra praktiserende veterinær med erfaring fra pelsdyrhold. Jeg kan heller ikke se at avisa har søkt kunnskap om næringa hos lokale Mattilsynet. Hold av rev i Norge skjer spesielt i avisas dekningsområde, det bør ikke være vanskelig å skaffe seg nødvendig kjennskap til dette dyreholdet.

Avisa gir honnør til partiet Venstre i denne saken. Det er ikke et ord om sviket til Høyre og Frp. Ap`s leder Jonas Gahr Støre støtter regjeringa. For vel 30 år siden ble det fra Ap-regjeringa v/ statsråd Gunnhild Øyangen stimulert til økt pelsdyrhold. Vår bekymring er at de fleste media har liten eller ingen kunnskap om forholda i pelsdyrgårdene. Enda verre er det at et fåtall av våre folkevalgte på Stortinget har det.

LES OGSÅ: Dødsstøtet for pelsdyrnæringen

Pelsdyrnæringa har vært utsatt for en omfattende og systematisk mobbing og trakassering. Veterinærforeninga (DNV) og Veterinærinstituttet(VI) er brukt som sannhetsvitne i tillegg til bilder vist på NRK. DNV ville ikke høre på de veterinærene som kjenner næringa. VI sin holdning målbæres av enkeltpersoner.



Det kan stilles spørsmål om sentrale aktører både hos media og myndigheter har eller har hatt nære relasjoner til dyrevernaktivister med hovedmål å få lagt ned pelsdyrholdet i Distrikts-Norge.

LES OGSÅ: Pelsdyrnæringen spent før regjeringens pelsdyrmelding

Pelsdyrholdet i Norge har hatt sine utfordringer. Og det har vært en omfattende kontroll av pelsdyrholdet de siste ti åra, både fra innleide revisorer og fra Mattilsynet. Få husdyrholdere kjenner regelverket så godt og evner å etterleve det. Sår og skader skjer i alle dyrehold og kan aldri unngås helt. Det er viktig at dette oppdages og at det blir gjort noe med det. «Ville dyr i små bur» er en av påstandene som går igjen i beskrivelsen av pelsdyrholdet. Dette stemmer ikke. Det har vært en systematisk avl på rolige dyr som fungerer godt i fangenskap. De kjenner ikke til forholda der ute i det fri som romantiseres av dyrevernerne. De får mat og vatn og trygghet for fiender og de har mer plass enn de fleste vet om, 1,2 m2 pr rev på 10-15 kg. Dette er mer enn kravet til en slaktegris på 120 kg levende vekt. De avlives på en rask og human måte i motsetning til sine artsfrender i det fri som ofte fryser eller svelter i hjel, blir påkjørt eller dør av sjukdom som reveskabb.



Pelsdyrnæringa er innstilt på å innfri krav til videre drift etter Stortingets behandling i 2017, selv om krava går langt ut over det f.eks Finland har til sine pelsdyrholdere. Pelsdyrholdere er flinke fagfolk med ønske om god dyrevelferd og en produksjon av pelsvarer med topp kvalitet. Det er ikke å undres over at næringa fikk en sjokkmelding da ny regjeringserklæring fastslo at hele næringa skal forbys i Norge etter press fra Venstre. Det hele sukres med tid til omstilling og løfte om kompensasjon. Kompensasjon blir vel på linje med det våre krigsseilere har fått.

Vil Adresseavisen følge opp saken og bidra til at næringa får en akseptabel kompensasjon, hvis dette blir slutten på pelsdyrhold i Norge?

På forsiden nå