Inntrykket av Møllenberg-studentene som svinepelser med en hang til å knuse flasker i helgene bør nyanseres

Et av mine første møter med en av «de innfødte» i studentbyen var en røslig kar som sto på plenen utenfor hybelen og hyttet med neven. Han truet rett som det var med bråk dersom jeg ikke skrudde ned lyden på de spake høyttalerne mine.

Naboen som bodde på den andre siden av hekken var heller ikke av den blide sorten, uten at jeg forsto hva det nyinnflyttede kollektivet vårt hadde gjort for å fortjene det.

I ettertid tror jeg at den dårlige nabolagstemningen skyldtes den fraværende huseieren til kollektivet. Han var en gammel «gløsing» som hadde fått valuta for utdanningen sin og kjøpt seg et slitt hus til utleie. Etter at kontrakten var signert var han som sunket i jorda. At han var umulig å få tak i, var noe vi for alvor fikk merke da en mørk gugge begynte å renne ut fra undersiden av kjøleskapet, uten at noen kom og ordnet opp i det.

Les også: Halvparten av huseierne på Møllenberg bor der ikke selv

Pengesvak gruppe

Nabolaget den gang var Nardo, men det er tydelig at misnøyen også kjennes for medstudenter i andre bydeler, som Møllenberg. Det inntrykket av Møllenberg-studentene som svinepelser med en hang til å knuse flasker i helgene er noe som bør nyanseres. Her har vi i Under Dusken vært for trege med å tilbakevise den kritikken, mens trykksverten har gått i Adresseavisen.

Problemet i seg selv er ikke en stor gruppe med studenter som leieboere. Problemet oppstår når utleiere behandler boliger som rene overskuddsprosjekt, uten å være sitt samfunnsansvar bevisst.

Studenter er en pengesvak gruppe sammenlignet med dem som har fast inntekt og jobb. Et helt vanlig rom i et kollektiv kan koste 5000 kroner per måned, noe som utgjør omtrent halvparten av hele basisstøtten studenter får fra staten for å ha tak over hodet.

Opptatt av debatt? Les også: Hva er det med ungdom som velger å stjele en rullestol?

Skyr ikke dugnad

Det sier seg selv at en som bruker mesteparten av pengene sine på leie heller vil bruke det som blir til overs til å kjøpe elementære ting som mat, klær og sanitære produkter, enn å betale for malingsbøtte og spiker for å reparere noe en leier.

Det betyr ikke at studenter skyr dugnadsarbeid og samfunnsansvar. Det er tvert imot det byen er kjent for, med diverse studentfestivaler og frivillighetsbaserte organisasjoner.

Det burde egentlig ikke være nødvendig å si det, men hovedansvaret for trivsel og vedlikehold i nabolaget ligger hos de ressurssterke som eier, ikke leiere.

Mer debatt: Jeg sto og holdt rundt ei jente, da flere menn stilte seg rundt oss og begynte å filme oss

Håver inn penger

Utleie er også en geskjeft som nesten håver inn penger av seg selv. Det er ikke for mye å forlange at den som eier tar seg bryet med å organisere dugnader, kjøpe inn maling og gjøre det som ellers måtte være nødvendig for at ting skal være på stell. Slitasjen på Møllenberg oppstår når man har huseiere som ikke bruker pengene på en ansvarlig måte.

Det Adresseavisen beskriver på Møllenberg er en bydel som er eid av få og leid av mange, og da blir forholdene deretter hvis man ikke tar ansvar for hverandres trivsel.

Fortsetter denne utviklingen kan man også risikere å få utleiere som regulerer prisene ikke ulikt et kartell. Noe verken studenter eller velforeningen til Møllenberg er tjent med: En forening som for øvrig heller burde spille på lag med studentene enn å kategorisere dem som et økende vedlikeholdsproblem for bydelen.

For dugnadsånden lever i beste velgående hos Trondheims studenter. Vi vil bare ikke betale for vedlikehold etter at husleien er betalt!

(Dette innlegget ble først publisert i studentavisen Under Dusken under tittelen:  «Pøblene» på Møllenberg)

Hør våre kommentatorer og gjest Silje Engeness snakke om Kosmorama, Kystad-saken, kulde og kulturkonflikt

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter