Debatt

Kutt nynorsk og gi oss heller et eget fag om det å overleve alt presset

«Hvorfor lære om et skriftspråk som langt under 12 prosent av skoleelevene bruker?» spør Julie Ressem i dette debattinnlegget.

Elever på ungdomstrinnet jobber mye med å lære og forstå nynorsk, mener Julie Ressem  Foto: Scanpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Stortinget vedtok i 1885 at bokmål og nynorsk skulle være likestilt i skolen. Dette ble starten på en hissig språkdebatt, som fortsatt er aktuell.

Nynorsk begynner å skli ut av den norske kulturen. Så hvorfor begynner vi ikke å fokusere på hva som er viktig i framtiden? Elever på ungdomstrinnet jobber mye med å lære og forstå nynorsk.

Hvis man har interesse av å lære eller fordype seg i nynorsk, kunne det vært et «fremmed språk» eller et valgfag på skolen om «norsk kultur og språk». De som lærte nynorsk på skolen for 20 år siden, husker ikke annet enn ordbøkene som var tegnet over med sprittusj: «spynorsk mordliste» istedenfor nynorsk ordliste.

Opptatt av debatt? Les også: Hva er det med ungdom som velger å stjele en rullestol?


Skjønner ikke

Langt over flertallet av elevene skjønner ikke sammenhengen i nynorsk, men jobber godt for å få en god karakter. For karakteren er det eneste som teller i ettertid. Om nynorsk hadde blitt tatt ut av grunnskolen, hadde elever hatt én ekstra skoletime i uka. Den kunne de brukt på å jobbe med lekser, og få profesjonell hjelp av en lærer. Om nynorsken hadde blitt byttet ut med matematikk, hadde alle fått en bedre mulighet til å forstå noe vi aldri slutter å lære. Tall og regnskap har man bruk for hele livet.

Eller vi kunne hatt et eget fag om hvordan det er å være ungdom i Norge i dag? Om hvordan vi ungdommer skal overleve i alt stresset og presset, fysisk og psykisk.

Hvorfor skal skoleelever fra 13-årsalderen få en egen standpunktkarakter i et fag de kun har én dag i uka, i tre kvarter? Hvis elevene hadde fått velge, så hadde over 95 prosent stemt for å fjerne nynorsken. Over 600 norsklærere ved 93 skoler har undertegnet et skriv om å fjerne nynorskkarakteren i skolen. Om flertallet hadde bestemt, hadde nynorsk vært ut av skolen for lenge siden.

Mer debatt: Jeg sto og holdt rundt ei jente, da flere menn stilte seg rundt oss og begynte å filme oss


Burde få bestemme selv

Hver enkelt elev burde selv få bestemme hvilket skriftspråk lærebøkene deres skal ha. Elever som alltid har brukt nynorsk som hovedmål, skal selvfølgelig få ta eksamen på nynorsk om de ønsker det.

Jeg tror langt flere hadde vært interessert i nynorsk om vi hadde hatt flere timer i uken. Men er dette noe vi har bruk for i fremtiden, og hvilke andre fagtimer hadde vi mistet?

Når man forstår fagstoffet, er det artigere å fullføre. Det påvirker både innsats og lærelyst når vi har så få timer i uken. Det påvirker også karakteren. Så om vi skal fortsette med sidemålet, burde vi få mer tilrettelagte planer og oppgaver.

Jeg lurer på om nynorsken har en fremtid i en så urbanisert verden. Sammenlignet med for 20 år siden, har antallet brukere av nynorsk falt med hele 4,2 prosent. Da er det bare et spørsmål om tid før vi prioriterer det vekk, på grunn av manglende oppslutning og interesse fra folket. Og er det riktig at et land på litt over 5 millioner skal ha 3 skriftspråk, når et tilsvarende lite land som Danmark klarer seg med ett?

Nynorsken trenger hjelp for å overleve i fremtiden.


Hør våre kommentatorer og gjest Silje Engeness snakke om Kosmorama, Kystad-saken, kulde og kulturkonflikt

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Innleggsforfatteren: Julie Ressem er elev i valgfaget Demokrati i praksis i 10. klasse ved Husby skole. 

Innleggsforfatteren: Julie Ressem er elev i valgfaget Demokrati i praksis i 10. klasse ved Husby skole. 

På forsiden nå