«Jenta stopper ved siden av meg, jeg ser ned på det stive smilet hennes. Det ser mer ut som om hun vil gråte» skriver Jon-Jon Vinkenes i dette debattinnlegget.
Jeg gikk en tur en grå vintersøndag. Fra skiløypa hørte jeg: «press ifra». En voksen mann og et barn gikk på ski.
Far og datter antar jeg, når jeg går inn i skiløypa fra en snarvei. Kaster bare et kjapt blikk mot dem for å se om jeg må vente, jeg er visst raskere på måket vei. De trener skøyting.
Jeg rusler videre i skiløypa de hundre meterne til parkeringsplassen, det har snødd så snøen gir litt etter, sikkert godt føre.
Opptatt av debatt? Les også: Også kaniner lider i sprengkulda
Høres ut som trussel
Halvveis hører jeg noe bak meg, snur meg ikke og ser. Men hører to lyse, men mørke «NEI!» og noe som høres ut som en trussel fra en mørk og rolig mannestemme, noe med «brø’-set? -skive?»
Går videre inn til siden, så de får komme forbi, men ikke i det oppkjørte sporet. Hører de tar meg igjen, sluttspurten, hun vinner.
Jeg er kommet til parkeringsplassen. Jenta stopper ved siden av meg, jeg ser ned på det stive smilet hennes. Det ser mer ut som om hun vil gråte. Møter blikket hennes et lite sekund, ingen glede å se.
Mer debatt: Nettleie- en urban melkeku
Flink pike
Jeg går videre. Hun var vel 1,40 høy, det virket som om hun ikke nådde meg til knærne. Burde ikke en skitur på en søndag være lek og gøy med jevnaldrende? Ikke teknikktrening med en bjeffende voksen mann.
Forhåpentligvis tok de en treningsøkt etter å ha vært på barnas skidag, hun ville sikkert trene mer. Hun ville nok bare være enda flinkere pike.
Har vanskelig for å tro på det.
Hør våre kommentatorer og gjest Silje Engeness snakke om Kosmorama, Kystad-saken, kulde og kulturkonflikt
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter