«Rom nok til å huse en middels norsk småby» skriver Eivind Askeland om det han beskriver som en «sjelløs blokkbebyggelse» i dette debattinnlegget.
Trondheims østkant er gjenstand for hektisk byggevirksomhet. Langs metrobusstraseen fra E.C. Dahls til Bromstadveien, vil Østbyen etter hvert kunne skilte med rundt 7000 nye boliger om alle tomtebesittere og utbyggere får ønskene sine oppfylt. Rom nok til å huse en middels norsk småby er i ferd med å vokse frem.
Nærliggende arbeidsplasser er på vikende front. Smartbyen Trondheim skal bli tett, høy, urban og grønn, og bane vei for et fremtidsrettet byliv der de fleste sykler eller går.
Som helårssyklist må jeg innrømme at sykkelturen til jobb, som innbefatter et stopp i barnehagen og en sving innom skolen før endestoppet i Midtbyen, ikke alltid er like fristende. Ikke fordi avstandene er store, men fordi vær og vind kan være lite inviterende, 5-åringen har stått opp på feil fot, eller fordi det rett og slett ikke er rom nok i tidsskjemaet på morgenen.
Les også: Rådmannen aksepterer 520 nye boliger på Nyhavna øvre
Tett, høyt, urbant
Så å si daglig går turen over Svartlamoen. I mang en utbyggers øyne lever nok denne fargeklatten av en indrefilet på overtid, men kan boformene der være både smartere og grønnere enn noe av det nye som presenteres? Her er det sikkert et og annet å lære. I tillegg har denne bydelen et sosialt tilsnitt. Å sikre seg en kvadratmeter på Nye Lilleby koster nå på det drøyeste rundt 80000 kroner. Sosialt sett altså ikke helt enkelt.
Utbyggere presenterer planer som er i tråd med tidsånden. Det blir tett, høyt, urbant og så grønt som det blir plass til selv om mange tilknytter seg betegnelsen «hage». Formmessig blir det dørgende kjedelig.
Byråkrater og politikere ser ut til å smigres til å tro at det er noe annet enn avkastning på investert kapital som står i fokus hos dem som får lov til å tegne byen. I farten overser man at noen av pilarene en «Smart by» også holdes oppe av, er bokvaliteter, politisk strategi, transparens og innbyggernes deltakelse i beslutninger.
Opptatt av debatt? Les også: Det er flaut og arrogant at de greier å overse Liv Ullmann nok en gang
Naboinnspill
Under prosessen som ledet frem til utbyggingen på Nidarø, ble det oppfordret til at byens innbyggerne burde engasjere seg før reguleringsplaner går til politisk behandling.
For egen del har jeg gjort nettopp det. Jeg har vært med på å formulere innspill til høringsrunder, vært i jevnlig kontakt med byplankontoret og deltatt på ulike informasjonsmøter.
Når det gjelder en reguleringsplan som omfatter «Ladalen» (eller «Nyhavna Øvre», som forslagsstiller så fjongt har valgt å kalle nabolaget), har hele 100 naboer stått sammen om å gi innspill til prosessen. I saksfremlegget som skulle til behandling i bygningsrådet tirsdag (ble utsatt), omtales vi kort og greit som «noen naboer som har engasjert seg». En og annen kommentar er tatt til følge.
Mer debatt: Bør ikke skitur være lek og gøy? Ikke teknikktrening med en bjeffende voksen?
Sjelløs blokkbebyggelse
Utnyttelsesgraden på dette området har vi ved flere anledninger påpekt som for høy med sine 18,3 boliger per dekar. Dette er tidligere gjentatt av rådmann og bygningsråd. Likevel velger nå rådmannen å foreslå vedtatt en plan som er tegnet ut med 19,3 boliger per dekar.
Den lille bekken mellom Jarleveien og Strandveien vil i så fall bli Trondheims tettest befolkede område. Grøntområder på takene og innglassede balkonger må medregnes i uteareal for å oppnå kravene som stilles til uterom.
Den gode bokvaliteten må man kanskje til 8. etasje for å finne? Det er ingen skam å transformere «Ladalen». Vi bør likevel ikke la nullvekstmålet skremme frem sjelløs blokkbebyggelse som langt ifra harmonerer med omgivelsene den skal henvende seg til.
Hør våre kommentatorer snakke om tilgivelse i politikken, trøndersk dialekt på TV og campus i Trondheim
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter