Debatt

Grøntdraget i campus må sikres som en «Central Park» og gi liv til hele denne delen av byen og universitetet

Nå må universitetet finne seg i det valget som er tatt og ta hver byggesak som en utfordring, skriver Bjørn Røe i dette debattinnlegget.

Friområde: Høyskoleparken blir en lunge som trengs i et teknisk-naturvitenskapelig universitet og som underbygger mottoet «Kunnskap for en bedre verden», mener Ordet fritt-debatanten. Bildet er tatt i forbindelse med en annen sak om temaet og viser Anna og Henrik Schultz som har høyskoleparken som mener det er en tragedie om byens beste akebakke skulle forsvinne.  Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Saken oppdateres.

For at valg av løsning for et fremtidig NTNU campus skal gå fra å være en hodepine til en vinn-vinn situasjon for universitetet, byen, folk og fremtiden bør det velges et konsept som samler. Det er i dag vist mange mulige og umulige tomter for eventuelle universitetsfunksjoner. Med det og de foreslåtte løsninger øker forvirringen og det er vanskelig å forstå hva som kan gagne universitetet og byen.

I juli for to år siden kom forslaget om at NTNU skulle bygge det nye universitetsområdet fra Gløshaugen og vestover mot Elgeseter og sykehusområdet på Øya.

Campusmøtet i Samfundet torsdag 15. mars viste like fullt at det er en åpning og et håp for en løsning der man kan enes: Hjertet i campus vil være Høyskoleparken og Elgeseterparken. Hele grøntdraget må sikres som en «Central Park» og gi liv til hele denne delen av byen og universitetet. Grensen må sikres og hegnes om.


God påske! Send inn lenken til denne artikkelen til adressakyllingen@adresseavisen.no for å delta i vår påskekonkurranse.

 

Dette blir en lunge som trengs i et teknisk-naturvitenskapelig universitet, og som underbygger mottoet «Kunnskap for en bedre verden», et universitet som viser at naturen og menneskelig aktivitet hører sammen, men naturen må gis rom og sikres en trygg eksistens. Bygninger og landskap, studier og avkobling, barn, studenter, voksne og gamle i naturlige møtesteder i det fri.

LES OGSÅ: Bygningsrådet kan godta bygging i deler av parken

Når dette sentrale grunnelementet er sikret, vil universitetet og byen finne egnede tomter å bygge på, mulighetene er mange. Illusjonen om at alle bygninger må henge sammen eller være tett innpå hverandre må man forlate. Den delen av universitetet der det var mulig, og som var basert på slik tankegang, nemlig Dragvoll er forlatt.

I januar i år sikret den nye forskningsministeren, Iselin Nybø, NTNU-utbyggingen. Regjeringen setter av ni milliarder kroner til det nye universitetsområdet i Trondheim.

Nå må universitetet finne seg i det valget som er tatt og ta hver byggesak som en utfordring, både ved å skape gode lærings- og forskningsmiljø, men samtidig bygge og utvikle byen.

Aller gladest for den nyheten var ansatte i fagmiljøene for kunst, arkitektur, musikk og design på Gløshaugen. Regjeringen legger også opp til en samling i et nytt Kam-senter.

Samvirke mellom de store enhetene Gløshaugen, St. Olavs hospital, Kalvskinnet og randbebyggelse rundt parkarealet «campushjertet» og byens befolkning er en fruktbar visjon eller konsept. Første steg er sikring av hele parken. Da får man et godt utgangspunkt videre.

Naboene til Høyskoleparken har protestert mot planene om universitetsbygg i parken.

LES OGSÅ: 18 meninger om hvor NTNU skal bygge ut





På forsiden nå