Debatt

Han sier, når jeg går forbi på Solsiden: «Se. Gamle kjerringa!». Utsagnet hans treffer meg rett i magen

«Jeg merker at jeg mister selvtillit. At jeg nærmest føler SKAM fordi jeg er 68 år og ser ut som det» skriver Berit Rusten i dette debattinnlegget.

«Det er ikke det at jeg ikke godtar min alder. Jeg e 68 år. Og ja. Jeg har grått hår. Litt stiv i kroppen. Noen åreknuter. Men. Likevel …» skriver Berit Rusten.  Foto: Leikny Skjærseth

Saken oppdateres.

Trondheim, Solsiden, 27. mai. Klokken er 21.20. Det er 21 grader i skyggen, ingen grunn til å ta en genser utenpå sommerkjolen!

Dagen har badet i sol. Jeg har feiret mitt yngste barnebarns 6-årsdag med flagg, kaker, besteforeldre, onkler, foreldre osv. På Munkholmen. Så. En time på solterrassen, der jeg har prøvd å studere Göran Greider og Åsa Linderborgs «Populistiska Manifestet».

For varm!

Tid for lufting av hunden, afghaneren Isadora.

Les også Siri Wahl-Olsens kommentyar: Hva nå, lille mann?


Treffer i magen

På lufterunden kommer vi til en stor, grønn gressplen, midt i smørøyet av Solsiden. Der har en kafé satt ut gammeldagse fluktstoler, à la slike stoler jeg husker fra min barndom og som står ute i alle parker i Wien. Fristende. Jeg strener opp på plenen for å innta en slik stol.

Jeg går forbi en gruppe. Jeg vet ikke om de kjenner hverandre. Det er to unge jenter. En ung mann. En litt modnere mann, av afrikansk opprinnelse. Han sier: «Nice dog!»

Og så en full mann (Ola Nordmann?) i førti årene. Så full at han akkurat klarer å plassere seg i fluktstolen. Han sier, når jeg går forbi: «Se. Gamle kjerringa!»

Hans utsagn treffer meg i magen. Det er ikke det at jeg ikke godtar min alder. Jeg e 68 år. Og ja. Jeg har grått hår. Litt stiv i kroppen. Noen åreknuter. Men. Likevel …

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Skummer innvendig

Jeg prøver å frese noe tilbake, men han tar det ikke til seg. Ler bare rått.

Jeg setter meg i fluktstolen. Kvelden er fløyelsmyk og deilig. Men. Jeg klarer ikke å nyte den. Jeg skummer innvendig.


Jeg har flere tanker i hodet:

- Hvordan skal jeg få parert «skjitkastinga», som jeg opplevde at dette er?

Han som trakasserte meg går før jeg får tenkt ut et svar på dette.

Opptatt av debatt? Les også: Sånn kan man ikke behandle folk, vel?


Seksuell trakassering

De andre tankene er lengre og inneholder kanskje flere diskutable spørsmål.

- Er ikke dette en form for seksuell trakassering?

- Har dette noe med en holdning om at kvinner på min alder ikke bør vise seg ute på kvelden, alene, uten en mann eller annet følge? I tilfelle dette var grunnlaget til den som trakasserte, er ikke dette en arkaisk tankegang som hører hjemme i et annet århundre og andre kulturer vi IKKE liker å sammenligne oss med? En holdning som bør bekjempes på lik linje med andre former for seksuell trakassering!?

- Har dette noe å gjøre med den pågående metoo-kampen, som dreier seg om kampen mot det mannlige, sexistiske blikket. Som kan grafse, ta seg til rette eller kanskje avvise … alt etter som. Men, som uansett kan tillate seg å drive trakassering ut ifra et gammeldags blikk, der kvinnen kun er et objekt.

Mer debatt: Det står DU på invitasjonen, det betyr altså at din nye kjæreste får holde seg hjemme


Undertrykkende

Jeg svarer ja på spørsmålet. Jeg tenker at denne «skjitkastingen» er et uttrykk for den objektiveringen, der fulle menn kan si (og gjøre) hva de vil, fordi de er fulle og menn.


For. Slike utsagn funger svært undertrykkende! I alle fall jeg merker at jeg mister selvtillit. At jeg nærmest føler SKAM fordi jeg er 68 år og ser ut som det. For selv om jeg prøver å tenke:

«Ikke bry deg!»

«Ikke vær så hårsår!»

«Han var full!» (og dum)

«Jeg er faktisk en kuul, eldre dame!»

... Så blir jeg lei meg og trist.

Denne mannen tok fra meg den ellers så strålende kvelden!


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.




Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå