Vi opplever at NTNU snakker om dialog, men lytter ikke og bruker tendensiøs retorikk, det skrytes av samarbeid men vi opplever arroganse og overhøvling, skriver innsenderne.
Åpent brev til NTNU. Om NTNU bygger i parken, gjør det parken bedre for alle, for flere, for oss? Borettslaget Schøyens gate 10 er aller nærmeste nabo til Hestehagen, og vi følger spent med på NTNU sin campusutvikling. Sist torsdag, 7.6. viste campusprosjektet på sitt nettsted at «Hestehagen og Vestskråningen kan bli et område for alle». Jøss, tenker vi, hva er nytt? Spennende, for vi ser fram til å se hvordan våre mange innspill til campusprosjektet er brukt. Så ser vi illustrasjonen av mulighetene NTNU har fått laget, med undertekst « … et tema har vært økt tilgjengelighet til park og mellom de ulike delene av universitetet».
LES OGSÅ: På Lade stiger 8-10 etasjes bygg opp til himmelen
Det er ikke til å tro, hvordan kan området bli «for alle» når det plasseres en svær bygning i park-en? Et bygg som bare er tilgjengelig for de med nøkkelkort? Og hva gir dette tilbake til byen, og til oss som del av befolkningen, når halve parken, og hele vår eiendom, hagen og lekeplassen som brukes av alle barna i nabolaget, bygges inn og blir liggende i skyggenes dal der ikke en solstråle når fram etter klokka 10.00? Men vi og alle andre må vel forstå at den eneste måten å gi bedre tilgjengelighet til en park, det er å bygge i den! Eller er det, hvor er undersøkelsene av andre muligheter? «Hvis vi ønsker et åpent, urbant og levende campus for hele byen, må vi sørge for at alle har en enkel og trygg adkomst», avslutter prosjektdirektøren. Men kan NTNU forklare oss hva dette bygget har med «åpent, urbant, og levende» å gjøre? Vårt fortau, vår lekeplass og hele Høyskoleparken er åpen for alle hver dag, og på solskinnsdager er det fullt av urbane lekne studenter mellom trærne, sommer som vinter.
LES OGSÅ: St. Olavs hospital svikter kreftpasientene
Og ingenting er så levende som Vestskråningen med Hestehagelunden om våren, når feirende studenter, solhungrige naboer og barnehagebarn på tur mingler sammen i det grønne og fryder seg. Vi undres, hva har dette bygget med «trygg adkomst» å gjøre? Det er et universitets- og næringsbygg, som er stengt for alle andre enn NTNU’ere på kvelder og i helger, som er halvtomt og mørkt i alle ferier når studentene reiser hjem, der noen fasader vil oppleves lukket, som baksider uten sosial kontroll og som absolutt ikke gir trygghetsgaranti.
Gløshaugvegen er trygg og slak adkomst til NTNU i sør, og stiene i parken kan legges om for barnevogner og rullestoler. Som nærmeste og mest berørte del av befolkningen opplever vi at NTNU snakker om dialog, men lytter ikke og bruker tendensiøs retorikk, det skrytes av samarbeid men vi opplever arroganse og overhøvling.
LES OGSÅ: Vi som jobber natt risikerer å få alvorlige sykdommer
Og kanskje det mest alvorlige, hvor er respekten for de folkevalgtes klare signaler i en rekke av vedtak? Som det siste fra mars i år, der vedtaket lød «Bedre forbindelseslinjer mellom Gløshaugenplatået og områder mot vest må i størst mulig grad planlegges med åpne løsninger uten bygg». Når skal vi få se studier av slike løsninger? Som opplyste og engasjerte naboer er vi ikke imponert over Norges største universitet og hvordan utviklingsprosessene drives.
Vi vil gjerne vite hvordan alle innspillene dere har fått i flere runder er brukt? Og i hvilke deler av prosjektet kan vi og andre se løsningsforslag som viser at medvirkning har vært reell? Og når skal vi få se det?
Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten