Debatt

Idet han passerer oss, begynner de å hånflire og himle med øynene

«Hvordan ville du likt å bli møtt om du ikke hadde råd til å betale for deg selv på bussen?» skriver Sunniva Sæbø i dette debattinnlegget.

«En tydelig alkoholisert mann kom på bussen, ustelt og pjusk i håret» skriver innleggsforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto.  Foto: Terje Visnes, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Her om dagen var jeg vitne til en hendelse på bussen som fikk meg til å sette spørsmålstegn ved hvilke verdier majoriteten av oss nordmenn har.

Han var tom i blikket og hadde vanskelig for å gjøre rede for seg. Ved meg sitter to godt voksne damer. Mannen legger på noen kroner, før han så går bakerst i bussen og setter seg.

Les også: Fattigdom blant barn og unge øker i Trondheim

Hva er så underholdende?

Ikke lenge etter roper bussjåføren over høyttaleren: «Du, bak der, du betalte for en honnørbillett, du må komme fram og betale for en voksenbillett». Han går sjanglende fram i bussen og forbi meg og de to kvinnene. Idet han passerer oss, begynner de å hånflire og himle med øynene.

Mannen virket tilsynelatende uberørt av hendelsen, antagelig fordi han var beruset og ikke fikk med seg omgivelsene rundt. Likevel stiller jeg spørsmål ved hva som er så underholdende med å se en rusavhengig person, som tydelig sliter med å gjøre rede for seg, ikke ha råd til å betale for seg på bussen.

Opptatt av debatt? Les også: Vi gikk ned i underetasjen for å finne et bord og fikk sjokk. Vi har aldri før opplevd et større forfall ved et spisested

Det kunne vært meg

Om det ikke hadde vært for at han etter mye om og men tok opp noen ekstra kroner fra lomma, hadde jeg hjertens gjerne betalt for han. Jeg føler meg svært privilegert som i det hele tatt har muligheten til å betale bussbilletten for denne rusmisbrukeren.

En tanke som streifer meg når jeg møter svakere stilte mennesker i samfunnet, er at dette kunne vært meg. En liten hendelse i livet mitt; en fest der jeg blir tilbudt narkotika eller en traumatisk opplevelse er alt som skal til for at jeg havner utenfor. Og derfor behandler jeg dette mennesket med like mye respekt som ethvert annet menneske.

Mer debatt: Nå, tre år senere, har jeg innsett at læreryrket ikke er helt slik jeg hadde sett det for meg

Håper flere tenker seg om

Dessverre vet jeg at disse to kvinnene representerer en større del av befolkningen. Med dette innlegget håper jeg flere kan tenke seg godt om når de møter svakere stilte mennesker i samfunnet:

Hvordan ville du likt å bli møtt om du ikke hadde råd til å betale for deg selv på bussen? Om det eneste du levde for var å skaffe penger til rus? Svaret er neppe den måten som blir omtalt over.

Og husk: Det er like sannsynlig at denne mannen kunne vært deg eller meg.

Hør våre kommentatorer og gjest Lasse Berre snakke om trøndersangen, fotball-VM og Arbeiderpartiet

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


Innleggsforfatteren: Sunniva Sæbø 

Innleggsforfatteren: Sunniva Sæbø 

På forsiden nå