Debatt

Klæbu får med seg innskutte midler fra KLP ved sammenslåing

Klæbuordfører Kirsti Tømmervold (t.v.) og Rita Ottervik da de skrev under avtalen om kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim.  Foto: Jens Petter Søraa

Saken oppdateres.

I Adresseavisen 20. juni skapes det inntrykk av at Klæbu kommune ikke får med seg midler den har skutt inn i KLP(Kommunal landspensjonskasse). Avisens lederartikkel 21. juni forsterker dette inntrykket. Dette er ikke riktig. Klæbu kommune får faktisk med seg mer ut av KLP enn den har skutt inn.

LES SAKEN: Kan tape 40 millioner når Trondheim slår seg sammen med Klæbu



Adresseavisen skrev onsdag denne uken at sammenslåingen av Trondheim og Klæbu kommune kan påføre Trondheim en ekstrautgift på rundt 40 millioner kroner, som følge av at den vil flytte pensjonsordningen sin fra KLP til Trondheim Kommunale Pensjonskasse (TKP). I avisens lederartikkel torsdag 21. juni står det at dagens regelverk tilsier at KLP kan holde tilbake en andel av kapitalen Klæbu har satt inn, dersom kommunen forlater pensjonsselskapet til fordel for TKP.

LES OGSÅ: Hindre for kommunereform må fjernes



Da Klæbu kom til KLP for fem år siden, hadde den med seg pensjonsmidler, blant annet premiereserver og tilleggsavsetninger. Dette får den med seg når de går ut av KLP. Kommunen hadde imidlertid ikke med seg noe kursreguleringsfond da den ble kunde, men fikk ta del av den bufferkapitalen som allerede var i KLP.

I tillegg har Klæbu bidratt med egenkapital i form av egenkapitalinnskudd. Kommunen får også med seg egenkapitalinnskuddet når den flytter fra KLP. Klæbu får imidlertid ikke med seg opptjent egenkapital, men kommunen betalte heller ikke noe for den opptjente egenkapitalen den fikk del i da den ble kunde i KLP.

LES LEDEREN: Skammelig hets av politikere



Da DNB og Storebrand la ned sin virksomhet for offentlig tjenestepensjon i 2013, valgte KLPs kunder/eiere å ta imot alle kommuner som ble rammet av dette. Dette betød samtidig at alle disse kundene fikk dra nytte av kapitalen som var bygd opp av KLP og eksisterende kunder/eiere. Dette innebar blant annet at Klæbu og andre kommuner som kom til KLP, fikk dra nytte av kursreguleringsfondet. For Klæbu betød dette ti millioner kroner, et beløp kommunen heller ikke betalte noe for.

At Klæbu nå ikke får med seg hele beløpet på ti millioner kroner, skyldes at regelverket sier at livselskaper kan holde tilbake kursreserver tilsvarende inntil to prosent av premiereserven. Årsaken til at regelverket åpner for dette, er nettopp for å unngå at kommuner som flytter skal kunne ta med seg for mye ekstra midler på bekostning av kunder/eiere som er igjen i selskapet. Vi synes ikke dette er urimelig, vi synes det er riktig.



Et eksempel kan illustrere dette: Dersom Klæbu flyttet ut av KLP igjen ved inngangen til 2014, og vi antar at det ikke var noen vekst i løpet av året, ville den fått med seg 4,5 millioner kroner fra kursreguleringsfondet, som den ikke hadde bidratt til å bygge opp. Kommunen ville således vært 4,5 millioner rikere på bekostning av de kunder/eiere som hadde bygget opp kursreguleringsfondet.

Hvis Klæbu hadde gått ut av KLP ved inngangen til 2018, ville KLP hatt anledning til å holde tilbake en andel av kursreguleringsfondet tilsvarende åtte millioner kroner. Dette er mindre enn den andelen kommunen fikk tilgang til da den gikk inn i KLP i 2013. Klæbu ville fått med seg over 30 millioner kroner fra kursreguleringsfondet dersom den gikk ut av KLP ved inngangen av 2018.



At Klæbu ikke får med en andel av opptjent egenkapital, er en følge av at den heller ikke måtte bidra med denne egenkapitalen da kommunen flyttet til KLP. Tilsvarende ville den heller ikke fått med seg en andel av opptjent egenkapital fra et annet livselskap, noe Klæbu heller ikke gjorde da den forlot Storebrand.

Når organiseringen av pensjonsordningen omtales som en barriere for kommunesammenslåinger, må det bero på en misforståelse. Det å starte en virksomhet på egen kjøl, koster kapital i form av egenkapital, enten man starter en pensjonskasse eller et livselskap. Dette er en følge av de rammebetingelser vi er omfattet av, og har ingenting med kommunesammenslåinger å gjøre.




Det er naturlig at alternative løsninger vurderes opp mot hverandre ved slike sammenslåinger. Vi har forståelse for at kommunene vil snu hver sten, men det er viktig at denne type vurderinger blir gjort på riktig grunnlag.

På forsiden nå