Men det må være lov å reflektere over om det da virkelig er nødvendig for de unge syklistene å legge seg tre i bredden utover den svingete veien, skriver Frode Dalsvåg i dette debattinnlegget.

En ettermiddag i forrige uke, litt over klokka fire, la jeg avgårde mot Byneset med bil. Kjørte via Ila og ble etter kort tid liggende etter ei gruppe syklister. I noen kilometer skulle jeg få god tid til å gjøre meg refleksjoner om forholdet mellom syklister og bilister.

Været var fint, veien var fin, syklene var fine, sykkeldraktene likeså. Seks unge jenter var ute på treningstur, muligens ansporet av tirsdagens etappe i Tour de France. Det kunne se ut som det var lagtempo på programmet. Ikke gikk det fort, men det gikk veldig bredt. Bak vokste køen av biler. Etter hvert ble den ganske lang.

Ingen kan noe for at veien retning Trolla har så mange svinger. Men det må være lov å reflektere over om det da virkelig er nødvendig for de unge syklistene å legge seg tre i bredden utover den svingete veien. Ja, det kunne se ut som at de rett og slett bare hadde så mye å prate om denne finværsdagen. Eller kanskje var jeg rett og slett vitne til et aldri så lite markeringsbehov? For du «må’kke komme her og komme her, det er jeg som eier denne veien her..»

Så kanskje var hensikten å irritere bilistene? Man kan jo få inntrykk av at dette er to grupper som kan være rimelig irriterte på hverandre. Den ene er sikkert ikke bedre enn den andre. Vel, meg klarte de ikke å irritere. Jeg tok heller fram sosialantropologen i meg og funderte over hvorfor dette skjer. Jeg sykler ganske mye selv, både innenlands og utenlands. Erfaringen min er at det dette er et sært norsk fenomen.

Jeg må innrømme at jeg føler meg mer komfortabel og tryggere langs veien i Spania enn utover Byneset. Hvorfor klarer da ikke vi syklister og vi bilister og dele veien mellom oss litt bedre? Det bygges stadig flere sykkeltraseer, det vil sikkert hjelpe. Såfremt syklistene velger å bruke disse da? Statens Vegvesen må kanskje intensivere sin kampanje om å dele veien. Vi burde kunne klare dette litt bedre, også her til lands, ikke sant?

Først og fremst gikk tankene mine til de mange notiser jeg har sett i det siste om ulykker med syklister involvert. Jeg tror neppe den gruppen jeg så foran meg leser slike. For det var ikke helt ufarlig slik de breia seg ut i veibanen foran en stadig voksende og mer irritert kø av biler retning Flakk.

Ser ikke bort fra at der kunne finnes en bilist som tenke tanken om å markere litt tilbake når de endelig slapp forbi. Så kjære syklister, trenger vi å stelle oss slik? Nei, det skulle ikke være nødvendig.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter