Debatt

Det er det unyttige i kunsten som gjør kunsten viktig

Vi trenger kunsten som river ned og vi trenger kunsten som bygger opp, skriver Ståle Sørensen i dette debattinnlegget.

Viktig: Kunst er det organiserte vestlige demokratis roterom, skriverinnleggsforfatteren. Illustrasjonsildet er fra avdukingen av Elmgreen & Dragset skulptur «Forventninger».   Foto: Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Kunst og kultur er en nødvendighet, en åpen sluse som vi kan lukke opp for å slippe inn luft. Et herlig anarkistisk, boltrerom hvor vi kan skape, ødelegge, rive ned og bygge opp. Et speilbilde på oss selv og hvor vi står som samfunn, men også feig virkelighetsflukt, estetisering og banalisering.

Les også: Nå er det klart hvor Elmgreen og Dragset-skulpturen skal stå i Trondheim

Kunst er det organiserte vestlige demokratis roterom, vårt terapikammer og verksted. Det er det unyttige i kunsten som gjør kunsten viktig. I et samfunn som måler og veier alt så trenger man slike pustehull. I et samfunn som er gjennomorganisert og gjennomdesignet trenger vi avvikene. Vi trenger å se oss selv, vårt eget speilbilde. Vi trenger rett og slett kunsten for fullt ut å forstå hvem vi er og hvor vi er på vei. Vi trenger kunsten som river ned og vi trenger kunsten som bygger opp. Vi trenger de samfunnsengasjerte kunstnerne som peker ut en retning, som løfter blikket og ser en fremtid. Vi trenger også kunstnerne som ødelegger. Den destruktive kraften som på sikt kan legge en kime til noe nytt og bedre.

LES OGSÅ: - En utstilling som dette gir håp i en vanskelig tid

Det er ikke kunsten som er limet i samfunnet, men kunsten er både samfunnets lim og limfjerner samtidig. Kunstens oppgave er ikke å fremme likestilling, integrering og virke sosialt utjevnende.

Akkurat som kunstens oppgave heller ikke er å skape et nytt grønt samfunn i tråd med Miljøpartiet De Grønnes politiske syn. Politikere og næringsliv skal fremme likestilling. Kunstnernes oppgave er å speile samfunnet, rive ned og bygge opp tanker og ideer. Om kunsten skal fremme integrering er et individuelt spørsmål, ikke et instrumentelt kunstpolitisk spørsmål. Selvfølgelig skal vi etterstrebe likestilling innenfor alle offentlige organer som har offentlige ansatte kulturarbeider. Vi bør også som samfunn forsøke å speile kjønnsbalansen ved bevisstgjøring av maktstrukturer – også innenfor kunstlivet. Men det går en grense hvor fremming av likestilling bryter med det som er kunstens reelle oppgave.

Les også: Avdukes etter tre års utsettelse

Tilgang til det å oppleve kunst og å produsere kunst bør være et lavterskeltilbud og dermed sosialt utjevnende. Men det er forskjell på å lage sosialt utjevnende strukturer rundt kunsten og det å se på kunstens primære oppgave i å være sosialt utjevnende.

Les også: I 2015 ble Elmgreen og Dragset utnevnt til æresdoktorer ved NTNU

Kunstens oppgave kan innimellom være ekskluderende og det motsatte av sosialt utjevnende. Kunsten er ikke en vanlig demokratisk institusjon. Den inngår som en del av et demokratisk samfunn. Det innebærer fingerspitzgefühl fra politikere som bevilger pengene og institusjonene som kjøper og videreformidler forestillinger og kunst. Kunstens oppgave er å være fri. Så enkelt og samtidig så vanskelig.

Hør våre kommentatorer snakke om Oslo-eliten, bompengekrig, regjeringens fremtid, kultursommeren og JanO.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå