Jeg synes vi burde snakke mer om hvordan samfunnet, du og jeg, kan bidra til god integrering, skriver Sonia Ahmadi i dette debattinnlegget.

I de grå og regnfylte augustdagene i 2008 drømte jeg ikke en gang om at livet en gang ville se så lyst ut som det gjør i dag. At jeg ville være så lykkelig sammen med sønnen min, som på den tiden var knapt ett år.

Opptatt av debatt? Les også: De var visst trygdet grunnet helsa, men spreke nok til å ta dykkerkurs og være på fylla i to måneder

I sommer fullførte jeg masteren min i entreprenørskap ved NTNUs Entreprenørskole. Jeg har fått fast jobb i Trondheim Røde Kors, hvor jeg begynte som frivillig for fem år siden. Jeg sitter på balkongen i leiligheten vår med en kopp grønn te og ser på den fine utsikten over byen og tenker for meg selv: Hva var som gjorde at jeg lyktes så godt i Norge? Hvordan har jeg klart å få til alt dette?

Så husker jeg mitt første møte med de frivillige i Røde Kors-bevegelsen. Det var i Afghanistan. Moren min og jeg løp til Røde Halvmåne sine lokaler i Kabul for å få hjelp. Broren min hadde skadet fingeren sin. Røde Halvmåne-klinikken var det eneste stedet vi kunne få medisinsk behandling. Det var krig og konflikt, legevakt og sykehus var ikke-eksisterende. Dette er ikke et godt minne i seg selv, men opplevelsen av få hjelp når du trenger det mest er et minne som stadig kommer tilbake til meg.

Mer debatt: Hvem er stor nok til å dra 40000 til Granåsen?

På samme måte husker jeg så godt hvordan jeg fikk hjelp av Røde Kors da jeg kom til Norge - et skikkelig godt minne! Røde Kors koblet meg med en frivillig flyktningguide, som stilte opp for meg et par timer i uken. Slik kunne jeg praktisere norsk jevnlig. Flyktningguiden hjalp meg også til å bedre forstå det nye samfunnet jeg nå var en del av.

Flyktningguiden min og jeg gjorde mye fint sammen. Hun tok meg med på kino og konserter, for første gang i mitt liv! Jeg fikk hilse på et homofilt par for første gang. Jeg fikk mange nye venner som hjalp meg med øvelseskjøring og mye annet som jeg opplevde for første gang i livet.

Opptatt av debatt? Les også: Du skal ikke ha dårlig samvittighet for ikke å smile eller si hei til meg

Vi gikk turer i naturen, og det beste med de turene var å drikke varm kakao i skogen. Alt dette bidro til at jeg raskere lærte å snakke norsk enn andre flyktninger som kom samtidig som meg. Rett og slett bidro dette til at jeg ble raskere integrert i det norske samfunnet. Jeg fikk hjelp til til å finne veien videre på egen hånd.

Det er mye snakk om integrering og inkludering for tiden. Politikere bruker dette som en av sine kjernesaker. Temaet er diskutert i ulike sosiale medier og nyhetskanaler. Det er bra, men jeg synes vi burde snakke mer om hvordan samfunnet, du og jeg, kan bidra til god integrering.

Hvorfor er inkludering og god integrering av flyktninger så viktig for samfunnet vårt? God integrering vil gjøre det lettere for nyankomne flyktninger å lære språket, tilegne seg kunnskap om norsk kultur og samfunn, lære om norske verdier og få nye venner. På denne måten blir de en del av det norske samfunnet, fremfor å bli værende i båsen «flyktning». De får større muligheter til å skaffe seg arbeid, oppfylle egne mål og sikre sin egen fremtid. Det er lønnsomt, både i et sosialt og økonomisk perspektiv.

Derfor er det viktig at vi som samfunn og medmennesker bidrar til integreringsprosessen. Slik kan flere lykkes i Norge. Jeg har selv vært på begge sidene av integreringen: Jeg har fått hjelp til å bli integrert, og senere jeg gjort mitt for å bidra til god integrering av andre. Behovet for god integrering og frivillig innsats er fortsatt stort. Mange nye mennesker trenger støtte fra deg og meg til å få muligheten til å bli en del av samfunnet vårt. Derfor oppfordrer jeg deg som leser dette til å bli frivillig. Meld deg gjerne som frivillig i en integreringsaktivitet, eller engasjer deg i annet frivillig arbeid. Slik kan bidra til et enda varmere og inkluderende samfunn.

Hør våre kommentatorer og gjest Henrik Asheim snakke om Trøndelag sett med Oslo-briller, politiske omkamper og døde divaer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten