Debatt

Det er trist å lese om ulykken, men jeg har gode nyheter: Livet ditt er ikke ødelagt

«Du går bare i en litt annen retning – på hjul» skriver Kirsti Stenersen i dette debattinnlegget.

- Det var jeg som krasjet med Sigvart Dagsland. Livet mitt er ødelagt, sa Ahmad Yousef Mohammad i et intervju med Adresseavisen 7. september.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Kjære Ahmad Yousef Mohammad. Det var trist å lese om den alvorlige ulykken du har vært med på, men jeg har gode nyheter til deg:

Livet ditt er ikke ødelagt, det har bare blitt forandret. Du kommer til å fungere helt fint selv om du ikke kommer deg opp fra rullestolen.

I Norges Handikapforbund er vi mange som sitter i stol, både etter ulykker, sykdom og skader. Noen av oss har vært rullestolbrukere hele livet, andre har av ulike grunner havnet i stolen senere.

Les intervjuet med Yousef her: - Det var jeg som krasjet med Sigvart Dagsland


Normale liv

Det er mennesker i alle aldre, farger og fasonger. De aller fleste av oss lever aktive og normale liv med skole, jobb, venner og familie. Vi går på kino, teater, konserter og utstillinger, reiser med buss og kjører egne biler. Vi gjør kort sagt det samme som alle andre.

Så livet ditt er verken over eller ødelagt, du går bare i en litt annen retning – på hjul. Meld deg gjerne inn i en landsforening eller et forbund. Det er lettere når du ser at også andre opplever det samme som deg. De forstår hva du går gjennom. Og du kan oppleve at også de som har det mye verre en deg greier seg helt fint. Det gir inspirasjon og tro på fremtiden.

Og til dere i media, aviser og journalister, er dere lenket til føttene deres? Nei? Det finnes ikke en eneste rullestolbruker som er lenket til rullestolen heller! Så vær så snill og slutt å bruke dette idiotiske uttrykket!

Opptatt av debatt? Les også: Hagebær importeres fra Mellom-Europa og Marokko, mens den smakfulle villbæra råtner langs turstiene


Rullestolen er føttene

For meg er rullestolen føttene mine. Den gjør at jeg kan gå på tur i skogen eller gå på kino.

Jeg kan gå ut og lufte familiens hund og gå sammen med andre mødre og fedre når det er foreldremøte på skolen til ungene mine. Den er også kjempepraktisk når jeg er på shopping, jeg slipper å bære rundt på tunge handleposer og jeg blir ikke engang sliten av å stå i kassakø!

Ja Yousef, en dag kommer du faktisk til å fleipe med det at du sitter i rullestol. Det er nok muligens for tidlig ennå, men det kommer.

Mer debatt: Lærerne alene kan ikke håndtere vold og trusler


Skremmende tanke

For hvordan ville livet ditt vært dersom du ikke hadde rullestolen? Det er en skremmende tanke. Å måtte bæres, kjøres, dyttes eller dras rundt av andre hele dagen? Å ikke kunne være med familien på alt det som en familie gjør sammen? Ikke jobbe eller være med venner uten at noen bærer deg bort til arbeidsplassen eller inn i huset. Ikke være et selvstendig voksent menneske?


Nei, jeg er veldig glad for at jeg har fått rullestol, og håper at folk og media nå forstår hvilket fantastisk nyttig hjelpemiddel dette er.

Og til opplysning; om natten ligger jeg faktisk i seng som alle andre, i bilen sitter jeg i bilsetet og hjemme sitter jeg i stresslessen. Så vi er ikke lenket fast noe sted. Tvert imot, vi er stadig på farten til alle mulige andre steder. Og vi går fort, – uten lenker, på hjul i stedet for bein!


Hør podkasten «OmAdressert» med våre kommentatorer i samtale med Erna Solberg og Ingrid Skjøtskift

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå