Debatt

De skriver venninnen min ut når hun sier hun vil ta livet sitt. Det får det til å koke i meg

«Som bekymret venninne får jeg meldinger av den type som gjør at jeg føler jeg må være i konstant beredskap» skriver venninnen i dette debattinnlegget.

«Jeg er vitne til at min venninne er suicidal- og at hennes forsøk på å be om hjelp ikke blir tatt på alvor» skriver innleggsforfatteren. (ILLUSTRASJONSFOTO)  Foto: Sara Johannessen,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Kjære helsevesenet, vi må ta oss en alvorsprat.

Den siste tiden har det vært et stort fokus på selvmord. Det er ikke mange dager siden det var verdensdagen for selvmordsforebygging. Rundt samme tid ble Tuva Novotny’s film «Blindsone» vist på kino. Jeg tror jeg snakker for flere når jeg sier at denne filmen var ufattelig vond å se, ikke anbefalt for dem som har mistet noen nære og kjære i selvmord, men samtidig et smertefullt mesterverk som gir et oppriktig innblikk i hvordan det oppleves å være pårørende til noen som ikke lenger ønsker å leve.

Samtidig som man oppfordres til å søke hjelp, både som pårørende og som en som selv sliter, finner jeg meg selv i den nesten litt ironiske situasjonen hvor jeg er vitne til at min venninne er suicidal- og at hennes forsøk på å be om hjelp ikke blir tatt på alvor. Som en nær venninne er dette utrolig belastende.

Les Terje Eidsvågs anmeldelse av filmen "Blindsone" her: Det største skjelvet


Uutholdelig liv

Min venninne ba selv om en innleggelse da livet alene i leiligheten ble uutholdelig. Dette var ikke den første gangen hun skulle bli innlagt. Hun har i lengre tid slitt med depressive tanker, og er godt kjent med helsevesenet.

Det er bra at hun får hjelp, tenker du kanskje? Ja og nei. Ja, fordi hun i flere omganger har fått en seng og trygge folk rundt seg. Ja, fordi jeg av egen erfaring vet at trygge rammer, rolige omgivelser og miljøskifte kan være akkurat det du trenger når livet blir for vanskelig. Ja, fordi jeg vet at hun har hatt nytte av en «pause» før.

Men nei, den siste perioden har ikke denne såkalte hjelpen vært til hjelp. Det har ingenting å gjøre med stedet hun ble innlagt. Det har i grunn heller ingenting å gjøre med hjelpen hun fikk. Da hun fikk hjelp, var den bra.

Opptatt av debatt? Les også: Ingen tvil om hva folk i Trondheim mener: Bevar Høyskoleparken


Gjør meg sint

Det som gjør meg sint, er at hun ved siste innleggelse ikke fikk denne hjelpen som hun så sårt trengte. Hun ble ved flere anledninger sendt hjem på permisjon, til tross for at hun ga beskjed om at det ikke kom til å gå bra. På tross av at ett blikk i journalen viser at hun var i fare for å skade seg selv. Men hjem skulle hun.

Etter to uker, preget av mislykkede permisjoner, er hun nå utskrevet. Depressive, suicidale meldinger fortsetter å tikke inn. Behandlere ga beskjed om at hun ikke kommer til å få flere tilbud om innleggelser der med det første, fordi de mener at det ikke hjelper henne. Det er når jeg hører slike kommentarer at det begynner å koke i meg. Spesielt fordi hun ved utskrivelsen ga klar beskjed om at hun ikke kommer til å leve særlig lenge hvis hun nå ble skrevet ut.

Mer debatt: Bleken bør lese hva han skrev og si «omforladels»


Hva er alternativet?

De skriver henne ut når hun sier hun snart vil gjennomføre selvmord, og begrunner utskrivelsen med at hun ikke viste noe bedringstegn. Det er én ting at hun ikke blir frisk av innleggelser, at hun ikke kommer seg noe særlig videre. Men hva er alternativet? At hun er hjemme, skader seg selv, at ting blir enda tøffere enn det allerede er?

Er det da ikke bedre at hun i hvert fall er på et sted hvor hun opplever å få litt sinnsro og trygge rammer rundt seg, slik at hun forhåpentligvis får samlet nok krefter til å makte å kjempe videre når hun er klar for det?

Nei, jeg har mye bra å si om helsevesenet. Stedet hvor min venninne føler seg sviktet har hjulpet meg mange ganger, den tiden jeg selv var syk. Men akkurat nå er jeg skuffet!

Som bekymret venninne får jeg meldinger av den type som gjør at jeg føler jeg må være i konstant beredskap for å ta kontakt med AMK.

Er det virkelig slik det skal være?


Hør våre kommentatorer snakke om at ordfører Rita Ottervik (Ap) går for fire nye år, NTNU får kritikk for ny reklamekampanje, regionreformen er i trøbbel og mange er redde for å krysse gata for å komme seg på de nye metrobussene.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå