Debatt

Maten ble levert av Trondheims storkjøkken, og noe mer traurig skal man lete lenge etter

«Alle tygget og svelget unna det som best kan beskrives som vomfyll» skriver Coby Omvlee i dette debattinnlegget.

«Det hendte at pleierne var flaue og unnskyldte seg overfor pasientene» skriver Coby Omvlee.  Foto: Terje Visnes, TERJE VISNES

Saken oppdateres.

I dag skryter Eli Jahn Hjorth i Adressa av maten det kommunale produksjonskjøkkenet får plage folk med på ulike institusjoner.

Jeg tror ikke særlig på det hun sier. Og uansett er det ingen som tvinger henne til å spise storkjøkkenmat hver eneste dag. Så jeg foreslår at hun og ansatte for øvrig i kommuneadministrasjonen, som har noe med Helse og omsorg å gjøre, blir pålagt å spise maten som blir servert av Trondheim kommunes produksjonskjøkken i en periode på 2,5 måneder.

Les intervjuet med Eli Jahn Hjorth her: - Selvfølgelig ville jeg servert denne maten til min egen familie


Innlagt på Øya helsehus

Det er akkurat så lenge som jeg som 61-åring var innlagt på Øya helsehus i vente på en operasjon.

Maten der ble levert av Trondheim kommunes storkjøkken, og noe mer traurig skal man lete lenge etter. For meg var det et deprimerende fortidig gløtt inn i en mulig framtid.

«Skulle jeg havne her igjen når jeg blir ordentlig gammel, vil jeg ha all hjelp jeg kan få til eutanasi,» sa jeg til min kjære, bare delvis på fleip. For så ille var det.

Opptatt av debatt? Les også: Før i tida fikk moren i alle fall én natts søvn etter fødsel. Det er bare å glemme i dag


Flaue pleiere

Maten, som ankom i plastposer i konteinere, ble like før middagen varmet opp i mikrobølgeovnen. Det hendte at pleierne var flaue og unnskyldte seg overfor pasientene. I spisesalen var det svært stille. Alle tygget og svelget unna det som best kan beskrives som vomfyll.

I en periode hadde jeg plass sammen med noen som hadde mistet språket. I en annen periode satt jeg sammen med medpasienter som ellers kunne være ganske livlige, men ikke under middagen.

Her satt jeg til bords med generasjonen som var husmødre på femti-sekstitallet. Som vet hvordan mat kan lages og hvordan det kan smake. Kommunikasjonen under inntak av maten kan best beskrives som murring. For høflige til å si noe til de ansatte, men pasientene var seg imellom nokså tydelige på hva de mente om de vasne grønnsakene og resten av de smakløse middagene.

Mer debatt: Hvem sonet din straff?


Heia Klæbu-aksjonen

Jeg følger da også interessert med i saken om pleiehjem i Klæbu, der institusjonaliserte klæbygg risikerer å bli fratatt sitt nærkjøkken. Der det ikke engang er projisert et godt kjøkken i nybygget.

Underernæring hos gamle mennesker er et problem i ulike pleiehjem. Man burde virkelig gjøre alt for å skape et miljø hvor livsgleden stimuleres av mat som er vakker, og som lukter og smaker.

Heia Klæbu-aksjonen. Stå på!


Hør våre kommentatorer og gjest P-sjef Bjørn Tore Grøtte snakke om kursendring i KrF, forandringer i NRK P1, statsbudsjettet og 22 juli-filmene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå