Debatt

Katten «Batman» ble funnet alene ute med brudd i albuen. Det er ingen som savner ham

Eieren er etterlyst, men ingen melder seg, skriver Tone I. Lundsaunet i dette debattinnlegget.

Reddet «Batman»: Sammen skal vi fortsette å gi dyrene en ny sjanse. En dag vil det offentlige erkjenne at det er deres ansvar, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Bildet over er av lille «Batman». Han er cirka tre måneder gammel. Han har et brudd over albuen og han er full av lus og luseegg. Han er funnet ute alene. Ingen savner han. Eieren er etterlyst i fire dager. Ingen melder seg.

8. oktober ble statsbudsjettet lagt frem. Dyrebeskyttelsen Norge skal få 405 000 kroner i tilskudd for driften for eierløse og forlatte dyr for 2019. Dyrebeskyttelsen Norge fant nye hjem til over 7500 dyr i 2017. Vi brukte totalt 16 millioner på drift. 11,5 millioner av dette gikk til veterinærutgifter.

LES OGSÅ: Mann i 70-årene dømt etter å ha satt mange katter i «hjelpeløs tilstand»

Vi tar imot eierløse og forlatte dyr fra publikum. Vi samarbeider med kommuner, Mattilsynet, politiet, helseinstitusjoner og næringslivet for å hjelpe dem med å ta imot dyr. Vi tar dyr i forvaring for Mattilsynet. Det går 4–5 uker før vi kan starte arbeidet med å finne nye hjem. Klagefristen for vedtak må gå ut før vi kan gjøre noe. Vi søker fortløpende om støtte fra kommunene og om kompensasjon fra Mattilsynet . «Det finnes ikke noe rettslig grunnlag som innebærer at dere har krav på kompensasjon i forbindelse med forvaringen av dyr» fikk vi til svar. Vi ba også om møte for å finne ut hvordan vi kunne løse dette framover. Det ble ikke verdiget et svar.

I 2018 bruker frivillige i hele Norge kvelder og helger for å samle inn brukte møbler til loppemarkeder for å hjelpe eierløse og forlatte dyr.

LES OGSÅ: - Katteaids er ikke mulig å behandle, og den kan være svært smittsom

Norge, dette er skammelig. Vi er et u-land når det kommer til dyrevelferd. Mattilsynet tar for eksempel ikke vare på familiedyr. Er det budsjettert med at de frivillige organisasjonene skal ta regningen? Har du tenkt på det noen gang? At det offentlige Norge ikke har noe sted å gjøre av dyrene som hentes ut ved familietragedier, ved psykiatriske tilfeller, ved dumpinger, ved fraflyttinger osv.? Det er ingen steder å gjøre av dyrene. Frivillige organisasjoner tar imot de såfremt de har plass. «Trusselen» ligger i lufta ved forespørselen; det er ingen andre til å ta imot, så enten sier man ja, hvis ikke blir de avlivet.

LES OGSÅ: Død katt uten hode funnet i veikant på Leinstrand

Når dette skrives har vår lokalavdeling tatt imot over 60 dyr i årets første åtte måneder fra det offentlige. Vi har fått avslag på kompensasjon for å dekke veterinærkostnader. Mange av dyrene var syke. Vi har ikke bedt om kompensasjon for mat, utstyr og sand. Vi ber ikke om kompensasjon for arbeidet vi utfører. Vi ønsket bare hjelp til veterinærregninga. Vi vil fortsette å ta imot, men dere må vel synes det er litt flaut. Eller?

Hva kan løse problematikken? Obligatorisk id-merking, dyrevelferdsplan i kommunene, full momskompensasjon for frivillige organisasjoner og man må få støtte gjennom statsbudsjettet. Takk til alle dere som støtter vårt arbeid. Sammen skal vi fortsette å gi dyrene en ny sjanse. En dag vil det offentlige erkjenne at det er deres ansvar. Inntil videre får vi bare fortsette dugnaden.

Hør våre kommentatorer og gjest Henrik Asheim snakke om Trøndelag sett med Oslo-briller, politiske omkamper og døde divaer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

På forsiden nå