Debatt

Jeg mistet hørselen brått som 7-åring. Vi som er «svake» må kjempe hver eneste dag for å bli tatt på alvor

«Hvorfor tar de så alvorlige og gjennomgripende beslutninger om nedlegging av den tegnspråklige skolen når resultatene var så gode?» spør Elin Myhre i dette debattinnlegget.

«Vi må hanskes med negative holdninger, kommunikasjonsproblemer, utestenging fra arbeidslivet, mangel på respekt for våre meninger om oss selv og hva som er bra for oss i våre liv» skriver Elin Myhre. 

Saken oppdateres.

Vi «svake» mennesker er egentlig de sterkeste av alle fordi vi må kjempe hver eneste dag for å bli tatt på alvor. Vi må hanskes med negative holdninger, kommunikasjonsproblemer, utestenging fra arbeidslivet, mangel på respekt for våre meninger om oss selv og hva som er bra for oss i våre liv.

Vi har erfart det på kroppen i årevis!

Det er rart hvordan styresmaktene ikke lærer av de feilene de har gjort. De blir aldri enige med seg selv om hva som er riktig og skifter mening etter økonomi og regjerende parti.

Les også: Hvis Aurora kunne sagt ifra, ville hun sagt: Se på meg!


Mistet hørselen

Jeg mistet hørselen brått som 7-åring, og begynte på skole for tunghørte i starten av 70-tallet.

Det var en ren talespråk-skole og tegnspråk var strengt forbudt. Den stakkaren som ble tatt i å bruke tegn, fikk smake linjalen på hendene.

Det var elever med lettere hørselstap og flere hørte nok ganske så dårlig. Mange hadde dårlig taleforståelse og slet faglig. De hadde ikke stort ordforråd selv om de etter sigende hadde god hørsel. Disse var ikke integrert, men gikk på spesialskole, hvorfor hadde de da så store problemer med å kommunisere?

Her er kronikk av direktøren i Språkrådet: Fare for at Trondheim kommune etablerer en diskriminerende praksis som bryter med norsk språkpolitikk


Tegnspråk var bra

Jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig på 80-tallet, fant visst det pedagogiske miljøet ut at tegnspråk var bra, sendte lærerne på tegnspråkkurs og begynte å bruke det i undervisningen. Elevene slapp å bli slått når de benyttet det.

På 90-tallet ble talespråk-skolen lagt ned og innlemmet i en ren døveskole. Her var det døve tegnspråklige som underviste barna i og på tegnspråk, i tillegg til hørende lærere som økte sin tegnspråkkompetanse.

Norsk ble lært gjennom førstespråket, NTS (norsk tegnspråk).

Opptatt av debatt? Les: Jeg synes det er trist at min sønn på åtte år ikke skal få oppleve skolekonserter


Blomstret opp

Det gikk bra, elevene trivdes, hadde gode kommunikasjonsferdigheter. I ungdomsskolen begynte det mange tidligere integrerte elever som ikke trivdes på hjemmeskolen sin. Leken var ikke lenger i fokus, nå ble det kommunikasjonen som ble problemet. De falt helt ut i sosiale settinger.

De kom til døveskolen, blomstret opp, fikk tilbake selvtilliten og møtte andre ungdommer de kunne identifisere seg med.

Da må man jo tenke at den tegnspråklige skolen var rett og riktig for våre hørselshemmede barn?

Mer debatt: Hæ, skal vi slukke brannen med bensin?


Ble fordummet

Men nei, nå fant visst noen på at det er integrering som er tingen. I dag blir de fleste barn CI-operert (får satt et slags høreapparat inn i øret) og da er de visst ikke hørselshemmet lenger.

Hvem har definisjonsmakta? På talespråk-skolen min var det lettere hørselshemmede som manglet begreper nok til å hevde seg i samfunnet.

De ble fordummet.

Hvorfor ser de ikke at CI-barna også trenger tegnspråk? Hvorfor tar de så alvorlige og gjennomgripende beslutninger om nedlegging av den tegnspråklige skolen når resultatene var så gode? Når ungdommer som faktisk var CI-brukere, søkte seg dit? Nå er det jo ikke lenger noen steder de kan...


Hør podkasten «OmAdressert» live fra Litteraturhuset med våre kommentatorer og gjest Mads Bones.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå