Debatt

Da jeg ikke fikk praksis, valgte Nav minste motstands vei og anbefalte uføretrygd

«Mange av oss har både lyst og evne til å jobbe noe, men noen (kanskje små) tilpasninger må gjøres» skriver Egil Grislingås i dette debatinnlegget.

«Jeg som har høyere utdanning og en gjennomhullet CV er jo interessert i å bruke min utdanning. Under siste arbeidsavklaringsperiode prøvde både jeg selv og attføringsbedriften min å skaffe en relevant praksisplass i det ordinære arbeidslivet, men begge møtte stengte dører» skriver Egil Grislingås. 

Saken oppdateres.

Jeg som skriver dette er uføretrygdet. Jeg har en mastergrad fra midten av 90-tallet, og jobbet i det vanlige arbeidslivet til jeg ble akutt psykisk syk på slutten av 90-tallet. Det resulterte i tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus og lang rehabilitering før det var tale om å tilnærme seg arbeids-markedet igjen. Da var vi kommet til 2003.

I årene 2003–2006 var jeg i arbeidsavklaring. Det gikk ganske bra med tilrettelegging Jeg prøvde meg i det ordinære arbeidslivet i noen år til, men det endte med en ny arbeid-savklaringsperiode. Resultatet denne gangen var uføretrygd.

I TV2-programmet «Alle i arbeid» setter de fokus på problemstillingen redusert arbeidsevne og integrering i arbeidslivet. Noen har suksesshistorier, andre ikke. De fleste som har fått jobb har enklere manuelt arbeid.

Les også: 125 millioner kroner skal få flere i jobb


Høyere utdanning

Jeg som har høyere utdanning og en gjennomhullet CV er jo interessert i å bruke min utdanning. Under siste arbeidsavklaringsperiode prøvde både jeg selv og attføringsbedriften min å skaffe en relevant praksisplass i det ordinære arbeidslivet, men begge møtte stengte dører.

Da jeg ikke fikk nødvendig praksis, valgte Nav minste motstands vei og anbefalte uføretrygd. Før uføretrygden hadde Nav prøvd verktøy som blant annet lønnstilskudd.

Denne problemstillingen ligger i grenselandet mellom politikk og økonomi. Regjeringen har sagt at alle må jobbe mer for å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Hva med dem som i dag står utenfor arbeidslivet? Hva skal til for å få de til å bidra til finansieringen?

Opptatt av debatt? Les også: NSB eller britiske Go-Ahead? Nå kommer jernbane-anbudene til Trøndelag


Lønnstilskudd

Jeg har nevnt lønnstilskudd. Nav har både midlertidig og permanent i verktøykassa. Hvis staten bruker en del av pengene som i dag brukes på uføretrygd til dette, kanskje flere kommer ut i jobb.

En annen tilnærmingsmåte er lovregulering, hvor alle aktører i arbeidslivet pålegges å ansette en viss prosent med redusert arbeidsevne.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv er vel stort sett en papirtiger. Kanskje må det sterkere tiltak til for å øke deltakelsen i arbeidslivet for dem som i dag er passive på utsiden?

Les også: Vi holder ut helt forferdelige opplevelser med hjelpeapparatet, for barnas skyld


Lyst og evne

For mange av oss har både lyst og evne til å jobbe noe, men noen (kanskje små) tilpasninger må gjøres. Hvis en arbeidsgiver får dekket en del av lønnskostnadene av staten, vil det kanskje være lettere å slippe til en med redusert arbeidsevne?

Hvis full uføretrygd er 250 000 kr for meg, jeg blir tilbudt en 50 prosent stilling med lønn på kr 200 000 hvor staten bidrar med halvparten, og jeg beholder kr 100 000 i uføretrygd, vil staten spare 50 000 kr og jeg tjene 50 000 kr.

Det er jo en vinn, vinn situasjonen! Men skal alle i arbeid?


Hør våre kommentatorer snakke om: KrF, regjeringen, abortsaken, kronisk norsk og Queen

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten


På forsiden nå