Debatt

Å kverulere er også viktig i demokratiet

President Donald Trump bruker Twitter flittig for å gjøre det mange oppfatter som å kverulere. Men bruk av sosiale medier er viktig bidrag for å fremme demokratiet, mener innleggsforfatteren.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Er det vits i å diskutere på Facebook, var spørsmålet i en sak på NRK nylig. Forskningen NRK viser til, sier at debatter på sosiale mediene sjelden fører til at deltagerne endrer mening. Har da slike debatter noen rolle i demokratiet? Jeg vil slå et slag for kveruleringens rolle i demokratiet.

LES OGSÅ: Slette Facebook? Det er fristende

Ifølge den norske filosofen Hans Skjervheim må demokratiske diskusjoner «overbevise og ikke overtale». Det er jo ønskelig at folk skal tenke selv og at det er resonnementet, og ikke retorikken som gjør utslaget for holdningsendring. En ordutveksling hvor den ene parten ikke er villig til å ta den andre på alvor, men kun er opptatt av å fremme sitt eget syn, kan ikke kalles en dialog og har lite potensial for reell opplysning. Skjervheim ville nok altså vært enig med NRK om at debatter i SoMe ikke er veldig demokratiserende.

I min egen forskning, der jeg intervjuet ungdom om demokratisk deltakelse i digitale medier, fant jeg at ungdom generelt er skeptiske til at Facebook kan fungere som et verktøy for demokratiet. Samtidig var det flere tvetydigheter i det forskningsdeltakerne sa. Jeg fant at mange ungdommer definerer demokratisk deltakelse som solidaritet som skal hjelpe noen som trenger det. Innvendingene deres mot SoMe som demokratiserende handlet om hvorvidt det forandrer noe i «den virkelige verden» eller ikke». Dette er et snevert syn på hva det vil si å være deltakende i demokratiet. Kan SoMe gjøre mennesker mer engasjerte og solidariske, er det nettopp ett bidrag til demokratiet.

LES LEDEREN: Alt Facebook vet om deg, er til salgs

Samtidig mente ungdommene i min studie at det eneste SoMe kan bidra til er å «sette ting på agendaen». Demokrati handler altså ikke bare om å endre mening, men også om engasjement. Vi har etter hvert mange eksempler på at såkalt «hashtag-aktivisme» kan ha noe for seg. Å forstå det demokratiske potensialet til SoMe bare i lys meningsendring, synes jeg gir Zuckerberg for lite kudos og legger for store begrensninger til hva demokratisk deltakelse kan være.

Listen av eksempler på mobiliseringen som SoMe kan føre til, begynner å bli så stor at den snakker for seg selv. Det fremste eksempelet er #metoo som nå ett år senere må kalles alt annet enn en døgnflue. For egen regning vil jeg legge til at mange mediepedagoger har påpekt de demokratiske mulighetene som ligger i digitale medier. Et eksempel er at flere kan delta på like premisser. Kritikere snakker om nye eliter og såkalte ekkokamre. Facebook er jo begrenset til algoritmer som gjør slike teorier om forsterkning av egne oppfatninger svært aktuelle. Men når ble samtaler med meningsfeller egentlig en uting?

LES OGSÅ: Grisehuset er åpent for alle som vil se

Jeg ønsker hjertelig velkommen alle kanaler som lærer barn og unge å resonnere. NRK har benyttet seg av mulighetene teknologien gir til nettopp dette ved å lage ungdomsserier i nye format. Skam og de mange oppfølgerne legger opp til engasjement-drevne diskusjoner. Å lese de mange gode resonnementene i disse kommentarfeltene gir stor tro på ungdoms evne til begrunnet debatt. Dette viser at SoMe kan bidra til utvikling av egenskaper som kan hjelpe ungdom til å bli demokratiske deltakere, til tross for at de faktisk ikke endrer mening.

Facebook som medie kan virkeliggjøre andre dimensjoner ved demokratiet enn en dialog med en god venn (eller en fiende for den saks skyld). Det er kanskje ikke på Facebook man oftest får utfordret synet sitt. Og enda sjeldnere har nok SoMe direkte målbar sammenheng med holdnings- eller verdiendring, å endre slikt tar jo heldigvis lang tid. Likevel kan SoMe spille en viktig rolle i demokratiet.

LES OGSÅ: Over halvparten føler seg avhengige av mobilen

Demokratiet handler altså om mer enn å skifte mening. Det handler ikke bare om å diskutere, men også å mobilisere. Facebook og SoMe er kanskje et dårlig medium for Skjervheims overbevisende dialog, men kan være en viktig kanal for å uttrykke demokratisk engasjement og solidaritet – og også kverulering og resonnering.

Hør våre kommentatorer snakke om - Jeg trodde KrF var mer konfliktsky enn det vi ser nå

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: - De er nødt til å bli enige om ny regjering



På forsiden nå