Debatt

Stian har ventet ni år på døgnbemannet bolig

Vi opplever «kriser» i familier som har ansvaret for voksne «barn» opp til 45 år, som er hjemmeboende psykisk utviklingshemmede.

Trine Aas ber kommunaldirektøren i Trondheim om når hennes voksne sønn Stian skal få heldøgn bemannet bolig etter å ha ventet i ni år.  Foto: Helene Mariussen

Saken oppdateres.

Mandag 19. november svarer kommunaldirektør i Trondheim Helge Garåsen ved helse og velferd meg i Adresseavisen at 500 millioner fra staten og 200 millioner fra eget budsjett, totalt 700 millioner, gir for lite handlingsrom for våre voksne psykisk utviklingshemmende som bor hjemme og venter på heldøgns bemannet boliger i Trondheim. Rart at andre kommuner får det til.

LES OGSÅ: Vi er opprørt over mangelen på styring

Han svarer ikke hvor pengene blir av, men klager heller litt over spørsmålet mitt. Jeg spør hvor blir det av penger og lovnader? Han fraskriver seg ansvaret i svaret, enkelt og greit. Det er Garåsen sitt ansvar som kommunaldirektør å innfri egne løfter om heldøgns bemannede boliger innen seks måneder når en søker. Vi har ventet i ni år, mange lenger en oss, mye lenger. Mange har en mye tyngre hverdag enn oss med en bruker.


Det vi opplever nå er «kriser» i familier som har ansvaret for voksne «barn» opp til 45 år, som er hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Mange klarer ikke mer, og «kriseplasser» blir pålagt avlastningstiltak som hel døgns plasser. Det medfører også at det ikke blir tatt inn flere på avlastning, ventelistene stiger også der, og mange familier sitter da uten tilbud for sine 18-åringer, som skal på voksenavlastning. Det er ikke vi som lager krisene, det er kommunaldirektøren som lager dette etter gjentatte møter, brev og skriving i avisen for å bli hørt. Nå er det blitt kriser, og nå må han forstå det.

LES OGSÅ: Frykter for liv og helse hvis de får mindre penger neste år

Jeg anser finansdirektør Olaf Løberg som «økonomisk verge» for disse midlene som kommer fra staten, 500 millioner som er øremerket våre psykisk utviklingshemmende, og med tilføring av 200 millioner fra eget budsjett blir det å forvalte 700 millioner riktig for finansdirektør Løberg. Går ut fra at han kan svare på hvor midlene blir av, og at han kan gi oss et oversiktlig regnskap som gjelder psykisk utviklingshemmede og øremerkede midler.


Vi vil tro dette regnskapet vil synliggjøre bruken. Jeg er redd det er et «hull» i regnskapet, og jeg ber derfor kontrollkomiteen i Trondheim kommune prioritere revisjon av regnskapet. Vi kan ikke godta at midler som er øremerket, benyttes til noe annet, det går ikke. Det blir tilført, men blir borte og gir «et lite handlingsrom», som Garåsen selv skriver. En skulle tro en ville komme litt videre, men det skjer ikke, kriser skjer daglig fordi handlingsrommet er lite? Kriseplasser blir laget, ansatte i avlastning jobber ekstra for å få det til å gå opp med hel døgns kriseplasser. Det medfører sykemeldinger på faste ansatte i avlastningstiltak. Det blir for mye ansvar, vikarer kommer inn, som igjen gir våre «voksne» barn som er der noen dager, unødig påkjenning med stadig bytting av ansatte. Det gir igjen en veldig utrygghet når dem er der.

LES MER: Skam dere politikere

Avlastningen blir en belastning for oss hjemme, det fungerer ikke. Det blir ikke dusj, barbering og hygiene blir heller ikke ivaretatt. Det blir ikke rom for turer eller noe sosialt, og vikarer kjenner ikke bruker og bruker blir frustrert over stadig nye vikarer å forholde seg til. Det gir ikke en god hverdag. Forstår ikke Garåsen dette, kan han ikke sitte i den stillingen han har. Han er lege og bør vite hvilken påkjenning dette medfører på familier som har et stort og tungt ansvar 24-7.


Vi har Asbjørn Strømmen, han er ansatt i rådmannens fagstab. Han kan si noe om dette, han foreleser om emnet og er godt kjent med «krisene» som har oppstått den siste tiden. Jeg tenker også på dem som jobber på Nav-kontorer under helse og velferd. De ser vår hverdag i ansvarsgruppemøter, de treffer brukere, de søker brukere inn for døgnbemannet bolig og lager vedtak sammen med foresatte. Jeg vil tro også deres hverdag er noe frustrerende. De vet det ikke finnes boliger, de vet det kommer til å ta lang tid å få bolig, og stadige møter med foresatte som blir mer og mer oppgitt av lovnader. Så ja, hvem kan? Jeg skal ikke flytte inn i boligen til min sønn når han får det, for å få det til å gå i hverdagen. Det er kommunaldirektøren sitt ansvar å få det til.

Hør våre kommentatorer snakke om: Teatersjefen takker av, mer bråk i KrF, opptur for Ap i Trondheim og ny sang om RBK

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Hva er norsk? Hva vil det si å være norsk?


På forsiden nå