Debatt

Var det mye glattere før?

Hvert år kommer snøfallet tilsynelatende like overraskende på bilistene, slik har det alltid vært. Eller har det egentlig alltid vært sånn?

Mange vet at det er glatt, men de vet ikke hvor glatt. Hvor glatt er glatt egentlig? Spør innleggsforfatteren, som sammenlikner vinterkjøring før og nå.  Foto: LEIF ARNE HOLME, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Omsider kom årets første snøfall og avisene er fulle av reportasjer om personbiler, busser og lastebiler som står på kryss og tvers. Vi leser om møte- og utforkjøringsulykker som noen ganger også får mer dramatiske følger enn at man kommer for sent på jobben. Slik er det hvert år og slik har det alltid vært. Eller har det egentlig alltid vært sånn?

LES OGSÅ: Underkjølt regn skaper vanskelige kjøreforhold i hele Trøndelag


Da bil ble «allemannseie» på 1960-tallet var det fortsatt mange som parkerte bilen for vinteren. De følte seg ikke trygge bak rattet på snø- og isføre. For å bøte på dette bygde vi på 70-tallet glattkjøringsbaner, og etter hvert måtte alle som skulle ta førerkort gjennom et glattkjøringskurs. Vintrene var lengre, kaldere og mer snørike. Det mener i hvert fall vi som vokste opp med kjelke, sparkstøtting og jetski på den tiden. Det var status å kunne beherske bilen på vinterføre og mange øvde seg også ut over de obligatoriske kursene. Vintervann ble brøytet, lokale strekninger stengt og mange som kunne mye om dette deltok frivillig. Vi fikk et land med vinterbilister. De børstet snø, skrapte is og slurte med koblinga for å klare bakkestart på glatta. De øvde på unnamanøver og heving av skrens.

Bård Morten Johansen, seniorrådgiver ved Fag- og kommunikasjonsavdelingen i Trygg Trafikk  Foto: Trygg Trafikk

 

Etter hvert fant vi ut at denne kompetansen på glatt føre ikke var fullkommen. Med økte ferdigheter økte visstnok også dristigheten. Vi gikk over til å lage kurs som skulle gi opplevelsen av hvor krevende det var å kjøre på glatta. Det var ikke lenger viktig å ha gode ferdigheter. Så ble det kortere og mildere vintre. De gangene det var meldt noe som kunne minne om vinter, startet saltingen. Etter hvert saltet vi også når det ble minus 10 eller kaldere. Spylervæskefabrikantene jublet. Heldigvis virket saltet også positivt på ulykkene.

LES OGSÅ: Her er det over en halv meter snø


Noen ganger kommer jorda på at Norge ligger ganske nært Nordpolen. Når vi opplever krigstyper i avisene som gir farevarsel ved glatt føre, er det fordi det faktisk kan bli farlig. Alle forventer å få kjøre like mye som før. Alle forventer å få holde den samme farten også i svingene. Mange vet at det er glatt, men de vet ikke hvor glatt. Hvor glatt er glatt egentlig? Friksjonen mellom dekk og veg måles med en friksjonskoeffisient. Denne kan være mellom null og en. 0,1 er såpeglatt, mens 0,8 er godt sommerføre. Friksjonen avhenger først og fremst av underlaget og type dekk og tilstand på dekkene. De rutinerte «ser» hvor glatt det er. De ser om vegen er matt eller blank, vurderer temperatur, og eventuelt underkjøling. De prøvebremser for å kjenne på friksjonen.


I dag følges en såkalt barveg-strategi på store deler av vegnettet. Dette betyr at svært mange kjører svært lite på skikkelig vinterføre. Vinterføret blir unntaket bortsett fra i Finnmark og Nord-Østerdalen. Mange har biler med førerstøtte. Nesten alle har blokkeringsfrie bremser og elektronisk stabilitetsprogram. Bilen merker ofte problemet før føreren og griper inn. Problemet er at støttesystemene ikke opphever de fysiske lovene. Når det er så glatt at du ikke greier å stå på beina, slutter systemene å virke. De trenger faktisk friksjon for å fungere.

LES OGSÅ: Det er kun to ganger i livet menn kjører penere i trafikken enn kvinner

Verst er det på steder der saltet har smeltet isen og deretter blitt til is igjen. Det ser bart ut, men er like uberegnelig som en smørklump i en glovarm steikepanne. Her ser vi som regel forskjellen på dem som forstår og de som ikke forstår; farten er forskjellig. Ofte veldig forskjellig.


Når veier stenges på dager med spesielt glatt føre, er det som regel fordi det har skjedd ulykker. Vogntog står på tvers, eller politiet sikrer spor i alvorlige ulykker. Aldri er vegen stengt fordi den vurderes som direkte farlig. Den stenges ikke engang i den korte perioden det tar å få saltet eller strødd til forsvarlig friksjon er opprettet. Flyplasser stenges og takk for det. Hvem tør å sitte på i et fly når det er glatt på rullebanen? På en veg hvor store og små møtes i 80 km/t med en avstand på en meter, er det helt innafor. Da får vi håpe at de vi møter vet hvor glatt det egentlig er, og at de vet hvordan de skal håndtere 1, 2 eller 40 tonn på veg med friksjonskoeffisient 0,2. Kanskje best å bli hjemme?

Hør våre kommentatorer snakke om: Bråk og forsoning i Venstre, nye og gamle ordførere, kulturen i tall og årets nyord

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


 
På forsiden nå