Debatt

Et universitet er ikke en politisk bevegelse

I et besynderlig innlegg i Adresseavisen 10.12.2018 forsøkes det å blåse nytt liv i et nesten tre måneder gammelt avisintervju jeg har gitt.

«Jeg anser det som hensiktsløst å gå i en diskusjon i Adresseavisens spalter mot slike emosjonelle angrep, hvor premisset blir at jeg skal svare for ting jeg ikke har sagt eller stå til rette for saker som jeg ikke mener» skriver Øyvind Eikrem (bildet) i sitt svar på innlegg fra Peder M. Lysestøl. 

Saken oppdateres.

Innlegget synes merkelig nok ikke å ha fått med seg sakens sentrale kjensgjerninger, det presenterer ingen vitenskapelige argumenter og legger til grunn en outrert lesning av hva jeg angivelig skal ha påstått.

Jeg anser det som hensiktsløst å gå i en diskusjon i Adresseavisens spalter mot slike emosjonelle angrep, hvor premisset blir at jeg skal svare for ting jeg ikke har sagt eller stå til rette for saker som jeg ikke mener.

Likevel er det et par punkter som det synes nødvendig å saklig belyse:

Her er innlegget Øyvind Eikrem svarer på: Hvor har Eikrem disse teoriene fra? 


Det synes i innlegget å herske forvirring vedrørende spørsmålet om oppvekstvilkår i Afghanistan, og hvordan dette kan påvirke senere psykologisk fungering. Jeg kan i denne forbindelse henvise til Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon og deres temanotat Afghanistan: Forhold for barn og unge fra 21. februar 2014, slik at lesere selv kan bekjentgjøre seg med notatets egne beskrivelser og konklusjoner. En større empirisk studie som er allment tilgjengelig er Painter-Brick et al. Violence, suffering, and mental health in Afghanistan: a school-based survey (The Lancet, Vol. 374, 2009). Ut fra hva jeg kan se, så er det høy grad av samstemmighet mellom ulike informasjonskilder og faglige perspektiver i denne saken.

Innlegget synes videre å emosjonelt bestride at voldshyppighet skulle være ulik for ulike grupper. Min kommentar var at kulturopphav kan ha (altså statistisk mer sannsynlig) betydning for ens disposisjon for voldsadferd, ikke at dette gjelder kategorisk. Selv for personer uten bakgrunn i samfunnsvitenskap så vil nok hverdagslig observasjon samt litt ettertanke fortelle at grupper er forskjellige i dette hensyn. Det finnes videre en omfattende faglig litteratur som tilbakeviser antagelsen om universell gruppemessig likhet i voldsadferd og som viser til relevante kulturelle forutsetninger i denne forbindelse. For en oversikt se Steven Pinkers Better angels of our nature (Penguin, 2011) og Robert Edgertons Sick societies (Free press, 1992).

Opptatt av debatt? Les også: Jeg vil med dette søke på den ledige stillingen som RBK-trener


Ikke-moderne samfunn med svake stater («stammesamfunn») synes videre å ikke være mindre voldelige enn den moderne vesten, snarere tvert imot. Vedrørende dette se War Before Civilization: the Myth of the Peaceful Savage (Oxford University Press, 1996) og Napoleon Chagnon Yanomamo: The Fierce People (Holt McDougal, 1984).

Det mest interessante med innlegget er likevel at det tas til orde for at NTNU bør «bekjempe farlige ideer». Hvordan skal dette foregå, kan man spørre. Uttalelsen faller til tross for at NTNUs rektor har kommet med en beklagelse i sakens anledning og klart har understreket betydning av det frie akademiske ordskiftet ved universitetet.

Mer debatt: Ladejarlen er også i år en lyssatt båt som søker en trygg havn. Hvem tør slukke lyset for alltid?


Oppfordringen gir et godt innblikk i den særegne mentalitet som har preget og fortsatt preget utdanningen i sosialt arbeid, hvor det mobiliseres politisk på alle plan i stedet for å anlegge en faglig betraktning av spørsmålene under debatt. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum gir tilkjenne lignende betraktninger da han i sine memoarer Med liv og sjel (1999, s. 76–77) beskriver de autoritære marxist-leninistiske krefters opptreden ved det samme instituttet noen tiår tidligere. Det er virkelig som om tiden har stått stille.

Et universitet er ikke en kirke, et politisk parti eller en sosial bevegelse. «Verdigrunnlag» hører ikke hjemme i vitenskapen, men det gjør derimot krav om klarhet, argumentasjon og metode. Akademia fordrer ingen tilslutning til spesifikke trossetninger på et ikke-rasjonelt grunnlag.

Det er for meg merkelig å måtte skrive disse ordene, men antagelig behøves så klar tale i lys av innleggene som har kommet i kjølvannet av mitt intervju fra 18.9.2018. Oscar Wildes berømte sitat «An idea that is not dangerous is unworthy of being called an idea at all» passer mye bedre overens med den akademiske ånd enn tanker om konformitet, forbud og sensur.


Hør våre kommentatorer snakke om: Bråk og forsoning i Venstre, nye og gamle ordførere, kulturen i tall og årets nyord

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


Send et innlegg til debattredaksjonen!

På forsiden nå